MENY

Inkludering av nyankomne elever – refleksjonsoppgaver

Hva kan skolen og lærere i fellesskap gjøre for at nyankomne elever skal føle seg inkludert?

Skjermdump fra foredrag med Hildegunn Fandrem. Foredraget til Hildegunn Fandrem (se nederst på siden) være et godt utgangspunkt for å få hele kollegiet med i den faglige diskusjonen om  hvordan skolen kan bli en god mottaksskole for nyankomne elever.

Refleksjonsoppgaver til temaet til bruk i planleggings- og felles møtetid

Det er alltid lurt å ha en plan for hvordan arbeid med refleksjonsoppgavene kan foregå. IGP er en metode som kan brukes i fellesskapet. Du kan lese mer om hvordan arbeidet struktureres her. Først tenke gjennom Individuelt, så i Gruppe og tilslutt i Plenum (IGP)?.

Når temaet for møtene er å bygge kapasitet på når det gjelder arbeidet med å inkludere nyankomne elever i klassen og på skolen, kan foredraget til Hildegunn Fandrem (se nederst på siden) være et godt utgangspunkt for å få hele kollegiet med i den faglige diskusjonen om  hvordan skolen kan bli en god mottaksskole for nyankomne elever.

Hvordan bruke foredraget?

Foredraget som ble holdt på Nordens Välfärdscenter, høsten 2017. Svensk TV var der og gjorde opptak. Foredraget er en oppsummering av ny forskning på feltet, og en gjennomgang av integreringstiltak i Norge med blikket vendt mot hva som skal til for å få til en vellykket inkludering av nyankomne elever til norske skoler. Det gjelder både barn med fluktbakgrunn og barn med foreldre som er arbeidsinnvandrere.

Artiklene om Barn med flyktningbakgrunn kan også gi bakgrunnsinformasjon, og lesing av disse kan være et alternativ til å lytte på foredraget.

Refleksjonsoppgavene nedenfor er laget for å få til en refleksjon om temaet i etterkant. Forelesningen varer en time, den kan ses og høres i fellesskap, men kan også godt kan lyttes til i individuelt før man starter i fellesskap med refleksjonsoppgavene.

Kunnskap fra forskning og gode erfaringer skal fram i felles møtetid med kollegaer

Refleksjonen og dialogen bør ende opp i konkrete handlinger som skolen, og lærerteamene kan sette i gang med umiddelbart.

Refleksjonsoppgaver

Skolen

  • Finnes det strukturer eller rutiner og praksis som integrerer og inkluderer nyankomne elever ved skolen?  Om så –  hvordan blir alle bevisste på at det er slik disse strukturene virker?
  • Diskuter forskjellene som ligger i begrepene integrering og inkludering og hvordan de to begrepene har betydning for skolens læringsmiljø.
  • Tilpasset opplæring gjelder alle. Hvordan kan skolen organisere ulike faglige behov slik at nyankomne elever føler seg inkludert?
  • Foreldresamarbeid med nyankomne foreldre kan kreve noe ekstra. Hvilke strategier har skolen på dette området?

Klassen

  • På hvilken måte kan dere som kollegium bistå hverandre i samarbeid med foreldrene til nyankomne i klassen?
  • Hvordan skape likeverdighet og deltakelse for de nye i klassen ved å benytte deres bakgrunn og erfaringer i et ressursperspektiv?
  • Myke metoder kalles det når man vil komme nærmere i kommunikasjonen med f.eks elever som har vansker med å åpne seg om erfaringer og opplevelser. Metodene gir ofte anledning til andre uttrykksformer enn den mer tradisjonelle.  Lærerne er ikke terapeuter, men reflekter allikevel sammen om dere som kollegium kan bruke slike metoder.

Spørsmål til egen praksis – til deg som lærer

  • Skolen og eventuelt fritidsaktiviteter løftes fram som de mest sentrale inkluderingsarenaene. Hva kan du gjøre for å legge til rette for en mest mulig normalisert hverdag for de nyankomne fra første dag?
  • Hva kan du bidra med for at skolen skal bli bedre forberedt på å ta imot nyankomne elever?
  • Hvilke ulike dimensjoner ved identitet kan du skille ut når du ser på hele klassefelleskapet, altså både hos nyankomne og de som er der fra før?
  • Hvilke forventninger har du til den nyankomne eleven i klassen din?

 

Tekst: Kirsti Tveitereid