MENY

Relasjoner ekstra viktige for minoritetsspråkliges læring

Både minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn er avhengige av selvregulering, språk og relasjon til pedagogen for å lære. Men relasjonen til de voksne i barnehagen er ekstra viktig for barn med svakt ordforråd.

Er det slik at barn som må forholde seg til to kulturer vil streve på mange områder før skolestart? Eller finnes det områder hvor vi ikke kan se klare forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn? I en masteroppgave fokuserte Lene Vestad på selvregulering og språk i disse to gruppene. Videre så hun på om det var forskjeller i relasjon til pedagog mellom gruppene.

Tidlig innsats
Både i St.meld. nr. 16 (2006-2007) og Meld. St. nr. 18 (2010-2011) står begrepet tidlig innsats sentralt. Tidlig innsats er en strategi som departementet har innført som innebærer fokus på tiltak tidlig i utdanningssystemet for å sikre best mulig læringsutbytte. Videre tar St.meld. nr. 41 (2008-2009) opp viktigheten av å fokusere på kvalitet. Her går det frem at norske barnehagers kvalitet blant annet skal kjennetegnes av et godt samspill, likeverd og utviklingsmuligheter gjennom lek og læring. Også NOU 2012:1 Til barnas beste: ny lovgivning for barnehagene peker på hvordan det i kvalitativt gode barnehager gis større muligheter for læring og at denne effekten er vedvarende til langt opp i skolealder. Ut i fra dette blir det viktig å finne ut hvilke kvaliteter som gir best mulig læring over tid for det enkelte barn. Det blir også viktig å undersøke hvorvidt det hos ulike grupper barn kan variere hvilke forutsetninger som er av betydning.

Barn med migrasjonsbakgrunn, som vi her kaller minoritetsspråklige, kan være barn som flytter til Norge, eller som er barn av foreldre som har flyttet til Norge. De representerer mange forskjellige land, og kan slik på mange måter være like forskjellige som de majoritetsspråklige barna. Imidlertid kan de, på grunn av at de har flyttet og/eller på grunn av erfaringer knyttet til å forholde seg til to kulturer, foreldrenes opplevelser og eventuelle kulturelle forskjeller likevel tenkes å kunne ha andre forutsetning for deltakelse og læring i et fellesskap.

Forutsetninger for læring
Lene Vestad sin masteroppgave kan anses som en pilotstudie i forhold til å undersøke forskjeller i forutsetninger for læring mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn. Studien, som er en understudie i prosjektet Skoleklar!, undersøker mer spesifikt forskjeller når det gjelder selvregulering, relasjon til pedagog og språk i form av vokabular. Det ses i studien både på nivåforskjeller og forskjeller i sammenhenger når det gjelder de tre aspektene.

Masteroppgaven består av en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med et utvalg på totalt 243 førskolebarn, av disse var 31 av barna minoritetsspråklige. Gjennomsnittsalderen på barna var 5,8 år. Data ble innhentet via nettbrett og spørreskjema. Nettbrettet ble brukt for å få informasjon fra barna om selvregulering og ordforråd, mens pedagogen fylte ut spørreskjema angående informasjon om hans/hennes relasjon med barnet.

Majoritetsspråklige førskolebarn har bedre språk
Resultatene fra studien tilsier at det ikke er noen statistiske forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn når det gjelder å kunne regulere sin atferd eller pedagogens opplevelse av nærhet til barna. Det ser imidlertid ut til at de majoritetsspråklige førskolebarna har et bedre språk, i form av et bedre ordforråd, sammenlignet med de minoritetsspråklige. Dette samsvarer med tidligere forskning utført i andre land. Det er imidlertid viktig å påpeke at det var et relativt lavt antall barn med minoritetsbakgrunn i denne studien. Dette kan bidra til at mulige reelle forskjeller mellom gruppene ikke kom til syne som en statistisk forskjell. Dermed kan vi ikke helt utelukke at flere forskjeller finnes. Her trengs det altså mer forskning.

Videre var det slik at det var en sammenheng mellom barns ordforråd og hvorvidt pedagogen opplevde nærhet til barna. Pedagogene opplevde at de hadde større nærhet til barn som hadde et godt språk målt ut i fra om de kunne mange ord. Dette kan ha minst to forklaringer. En forklaring kan være at det oppleves lettere å komme nær barn som har et rikt språk hvor man kan dele erfaringer, opplevelser og humor. Den andre måten å forklare sammenhengen er at en god relasjon til pedagogen er med på å stimulere språk hos barna. Det kan også tenkes at begge årsaksforklaringene virker samtidig. Videre forskning med data som følger barna over tid vil kunne gi oss nærmere svar på årsak og virkning.

Pedagogen har en sentral rolle
Til slutt kom det frem at det var sterkere sammenheng mellom nærhet til pedagog og barnas vokabular i minoritetsgruppen sammenlignet med den andre gruppen med barn. At pedagogen ser ut til å spille en mer sentral rolle for de minoritetsspråklige barnas ordforråd, sammenlignet med hva som er tilfelle for de majoritetsspråklige må kanskje ses på som det viktigste resultatet i denne studien. Det kan for eksempel handle om pedagogens rolle i forhold til å gi de minoritetsspråklige barna muligheten for å oppleve konkrete førstehåndserfaringer i andrespråket, for slik å bidra til at et større vokabular utvikles. Det kan også hende at et godt ordforråd spiller en større rolle for om pedagogene opplever nærhet til barn i minoritetsgruppen, enn det som er tilfelle blant majoritetsspråklige. Det er med andre ord kanskje slik at de minoritetsspråklige barna er mer avhengig av et godt språk for å komme nær pedagogen, eller kanskje det er viktigere for dem å ha nærhet til pedagog for å utvikle et godt språk? I sistnevnte tilfelle blir det viktig at pedagoger utfordres til å tenke andre måter å nærme seg barnet på enn gjennom språket.

Oppsummert og sett i sammenheng med at minoritetsbarna hadde et svakere ordforråd enn de andre barna blir det spesielt viktig for ansatte i barnehager få kontakt med de minoritetsspråklige og skape fellesopplevelser med dem, for derigjennom å stimulere språket, som i sin tur gir bedre forutsetningene for læring. Teori og forskning fra Pianta (1999) peker på at en god og varm relasjon mellom den voksne og barnet er viktig for barnets både sosiale og faglige utvikling.


Tekst: førsteamanuensis Hildegunn Fandrem
Foto: Morten Brun

UiS logo
Liten jente mot en vegg med sommerfugl på. Foto: Morten Brun.