MENY

Relasjoner, trygghet og læring

Stavanger Aftenblad skrev nylig om små barns behov for trygg tilknytning til en voksen i barnehagen. Trygge relasjoner er helt avgjørende for de minste, men det er også viktig for større barn.

For noen uker siden kunne vi lese en serie med gode artikler om små barn og emosjonell trygghet. Her kom det frem hvor avhengige de minste barna (ett- til treåringer) er av å knytte seg til en ”favoritt-person” i barnehagen. Denne omsorgspersonen blir deres trygge base hvor de kan søke emosjonell støtte. Dette er ikke bare et viktig tema i norske barnehager, men også et sentralt tema generelt i moderne utviklingspsykologi. 

Selvregulering og tilknytningsteori

Dette kom frem på en forskningskonferanse jeg nylig var på. I skrivende stund er en kollega og jeg på veg hjem fra Seattle og Society for Research on Child Development (SRCD) sin forskningskonferanse som samlet om lag 6500 forskere fra hele verden.

Et gjennomgående tema på konferansen var selvregulering hos barn og unge. Dette temaet har jeg skrevet en spalte om før. På konferansen fikk vi bekreftelser på at vi studerer et viktig tema i vårt forskningsprosjekt. Et annet viktig tema for konferansen var det vi kaller for tilknytningsteori, eller teorien om tidlige relasjoner mellom voksne og barn. Det ble arrangert en egen prekonferanse som bare handlet om dette. Selv om vi lenge har visst at relasjonen mellom barnet og omsorgspersonen er helt avgjørende for emosjonell trygghet, er dette et tema som stadig står i fokus.

Viktig med trygge relasjoner

Barn som kan søke trøst hos en omsorgsfull voksen når de er stresset vil kjenne at dette hjelper dem å roe seg. Barna lærer seg å tro på at de kan stole på andre. Videre kan de lære seg strategier for å trøste og roe seg selv. Mennesker som har opplevd trygge relasjoner i tidlig barndom vil også ha lettere for å inngå i positive relasjoner senere i livet.

Barn som ikke har opplevd denne tryggheten, og som har lært seg at de ikke kan stole på de voksne rundt seg, vil stå i fare for å få negative forventninger til relasjoner. Dette kan ses gjennom en utrygg, avvisende eller ambivalent måte å tilnærme seg andre på, noe som er et uheldig utgangspunkt for videre utvikling. Dermed er det ikke bare barnets emosjonelle trygghet som trues dersom det ikke får knytte seg til stabile voksne, men også læring og utvikling.

Samspill

Forskere som Robert C. Pianta og Colwyn Trevarthen har vist oss hvor avgjørende et fininnstilte samspillet mellom barnet og omsorgspersonen er for barnets læring. Den voksne kjenner barnet og barnets uttrykk, og viser gjennom tale, blikk og handling at han eller hun responderer på det barnet formidler. Barnet lærer seg å forstå at det kan ”kommunisere” med omverdenen.

I stellebordsituasjoner eller ved mating, kan vi se hvordan mor eller far småprater med den lille. Denne småpratingen er ikke tilfeldig. Ved nærmere analyser av slike situasjoner ser vi hvordan foreldre og barn inngår i en avansert kommunikasjon hvor gjensidighet, tur-taking, toneleie, og emosjonelt innhold finstemmes mellom de to. For omverdenen kan dette mistolkes som barnslig babling, men i virkeligheten er denne avanserte kommunikasjonen forløperen for barnets språk. Barnets hjerne stimuleres for hvert blikk og hver babling de to utveksler. I den videre utviklingen, når barnet har lært seg noen ord, stimuleres språket fortsatt gjennom samspillet med omsorgspersonen. De to peker og snakker, og gjentar og utvider språket.

Når barnet så kommer i barnehagen er det avgjørende at det får fortsette dette fine samspillet med en trygg voksen også i denne settingen. Men barnets behov for trygge voksne stopper ikke der. Også i skolen er det avgjørende at barnet kan ha en god relasjon til en omsorgsfull og tydelig lærer. Slike lærere bidrar til trygghet. Det er vel etablert i nevro-psykologisk forskning at emosjonell utrygghet og stress reduserer evnen til konsentrasjon og læring. Stress reduserer hjernens mulighet til å anvende executive funksjoner – eller på norsk selvregulering. Disse funksjonene er avgjørende for læring. Det er derfor viktig at også lærere investerer tid i å etablere gode og trygge relasjoner med alle barna. Da legger de grunnlag for et godt læringsmiljø for den enkelte elev og for hele klassen.

For liten plass i utdanningen

La oss vende tilbake til de minste. Når vi vet hvor viktig den trygge relasjonen til en voksen i barnehagen er for trygghet og læring, er det underlig at dette temaet har så liten plass på en del av barnehagelærer-utdanningene. Nylig foreleste May Britt Drugli for 1000 barnehageansatte i Stavanger om tilknytningsteori. Det er selvsagt veldig bra, men samtidig litt trist. Det beste hadde vært om alle studenter i Norge hadde fått bred innføring i tilknytningsteori i grunnutdanningen. 

I en masteroppgave av Elisabeth Førland kom det frem at det ved over halvparten av utdanningsstedene for barnehagelærere i Norge kun i liten grad ble undervist i tilknytningsteori. Her har Universitet i Stavanger tradisjonelt representert et positivt unntak gjennom viktig arbeid fra Gerd Abrahamsen. På vegne av alle barnehagebarn kan vi bare håpe at de nye barnehagelærer-utdanningene i Norge vil inkludere en stor dose tilknytningsteori på sitt pensum. Samtidig sendes en stor honnør til alle de flinke og omsorgsfulle voksne som hver dag gir alt de har for de små i barnehagen!

 

Tekst: professor Ingunn Størksen

UiS logo