MENY

Betydningen av tilknytning

De fleste barnehager er bevisste på å skape en god oppstart for barn. De ansatte vet hvor viktig dette er for at små barn skal kunne bli trygge i andres omsorg. Dette krever tid, stabilitet og voksne som har god kjennskap til tilknytningsteori.

Liten jente på fanget til barnehageansatt. Foto: Morten Brun.

Tilknytningsteori (og forskning relatert til denne teorien) forteller oss om hvordan barn på ett år har utviklet et sterkt bånd til sine primære omsorgspersoner (som oftest foreldre). Dette betyr at de er avhengig av å ha en av disse omsorgspersonene tilgjengelig for trøst og trygghet. Båndene mellom foreldre og barn er etablert gjennom hele det første leveåret gjennom et tett og nært samspill.

Som regel etableres det en trygg tilknytning. Dette skjer ved at spebarnet blir møtt av sine omsorgspersoner når det ytrer behov for trøst, mat, trygghet og hvile. De voksne viser med sine responser at de er tilgjengelige for barnet og vil støtte barnets behov. I skremmende eller krevende situasjoner vil barnet søke denne (disse) omsorgspersonen(e) for trøst og trygghet. Barn med trygg tilknytning til sine foreldre vil ha større forutsetninger til å kunne knytte bånd til andre barn og voksne, men ved tilvenning i barnehagen må man allikevel ta hensyn til at barna på dette tidspunktet vil være skeptiske til andre voksne.

Noen barn har foreldre som sliter med problemer (for eksempel rus eller psykiatri). I disse tilfellene klarer ofte ikke foreldrene å møte barnet på en god nok måte. Resultatet kan bli en utrygg tilknytning hos barnet, hvor barnet er usikker på om foreldrene vil kunne møte dets behov. Disse barna vil kunne etablere et atferdsmønster hvor de stadig har vansker med å knytte nære bånd til andre i barnehage, skole, fritid og arbeidsliv.

Stabile voksne i barnehagen
Når ettåringene begynner i barnehagen er de avhengig av å etablere et nytt bånd til en trygg og stabil voksen. Dette krever at kontaktpersonen i barnehagen er villig og har mulighet til å investere mye tid i å bli kjent med barnet og vise barnet at hun er villig til å stille opp for barnet og gi trøst og trygghet. Videre er det vanlig å legge opp til en myk oppstart hvor barnet og foreldrene sammen kommer til barnehagen og leker flere ganger før barnet skal være i alene barnehagen.

Det er selvsagt svært uheldig hvis ettåringen stadig blir møtt med nye voksne, ettersom de i denne alderen er helt avhengig av å ha noen få tilknytningspersoner som de kan stole på. For barn som med utrygg tilknytning, er det særlig viktig med trygge voksne i barnehagen. Selv om det kan være vanskelig å etablere samspill og nærhet til disse barna, er det viktig å huske at det nettopp er disse som særlig trenger trygge relasjoner i barnehagen. Forskning og teori tilsier at voksne i barnehage og skole til en viss grad kan kompensere for vanskelige hjemmeforhold, men at dette krever stor utholdenhet og mye kjærlighet fra de voksne.

Trygge foreldre kan gi trygge barn
Ved tilvenning i barnehagen er det også viktig at de ansatte i barnehagen har forståelse for at båndet mellom barnet og foreldrene også er svært viktig for foreldrene. Dermed blir tilvenningsperioden i barnehagen en sårbar tid også for en del foreldre. Mange foreldre har vært vant med å tilbringe hele døgnet sammen med barnet sitt, og det å overlate ettåringen i andres omsorg kan være krevende. I dag er mange barnehager flinke med å trygge foreldre ved å sende meldinger når de ser at barnet slår seg til ro i barnehagen. Dette kan først og fremst bidra til å redusere stress hos foreldrene, men det kan også tenkes at det i neste omgang kan signalisere trygghet til barnet på at barnehagen er en trygg og god plass å være. 

Er tilknytningsteori integrert i norske barnehager?
Tilknytningsteori er nyttig og viktig både med tanke på oppstart for de minste i barnehagen, men også med tanke på barn som har vansker eller er i kontakt med barnevernet (se Barnehagen som barneverntiltak). Selv om vi vet hvor viktig kunnskap om tilknytning og tidlig relasjonsutvikling er for barnehagesektoren, så ser det ut til å variere hvor mye denne kunnskapen er tatt inn i barnehagelærerutdanning og praksis.

For flere år siden konkluderte Gerd Abrahamsen (1997) med at denne kunnskapen ikke så ut til å ha nådd ut til praksisfeltet. Ti år senere gjorde Elisabeth Førland et mastergradsarbeid hvor hun blant annet så på om førskolelærerutdanningene tilbød undervisning i tilknytningsteori, men resultatene var dessverre skuffende, og få hadde dette som en stor del av sitt pensum.

Heller ikke Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning eller Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver vektlegger tilknytningsteori. Dermed er det foreløpig opp til det enkelte lærested og den enkelte barnehage hvor mye man integrer denne kunnskapen i det daglige arbeidet. Det finnes heldigvis mye god litteratur på dette området.

Anbefalt litteratur
Tilknytningsteori ble først introdusert av John Bowlby på 1960-tallet, og er i dag basert på forskning gjennom mange år. Denne teorien og forskningen forteller oss hvor viktige de trygge nære båndene er for de minste barna i barnehagen. Det er også viktig å huske at trygge relasjoner er svært viktig for trivsel, trygghet og læring også for eldre barn. For barn som har utrygg tilknytning til sine primære omsorgspersoner i hjemmet, er det helt avgjørende at personalet i barnehagen gjør alt de kan for å kompensere for denne sårbarheten.

Det følgende er fagbøker som kan være aktuelle for ansatte i barnehager:

 

Tekst: professor Ingunn Størksen.
Foto: Morten Brun

UiS logo