MENY

Å skrive klart om det komplekse

Det er den tida igjen. Uansett om du putter skiene i skiboksen og drar avgårde til fjells, blir hjemme eller reiser til et helt annet sted – påske og lesing hører sammen. Må det være krim? Ja og nei – det kan være en annen sjanger også.

Livsmestring som fag i barnehage og skole

Hvis du som jobber i barnehagen eller skolen, eller et helt annet sted for den saks skyld, og mener mellommenneskelige relasjoner kan fortone seg som en gåte, bruk skjønnlitteraturen som en kilde til kunnskap! Hvordan opplever andre å mestre livet? Les lyrikk, novelle og roman! Det er sjangre som virkelig utvikler evnen til å ta andre menneskers perspektiv, slik jeg ser det. Hva skal vi ellers med disse sjangerne?

Jeg tenker at jeg trener min emosjonelle kapasitet og evnen til å forestille meg andre menneskers liv når jeg leser god skjønnlitteratur. Der sakprosaen må holde seg til fakta, kan skjønnlitteraturen fyre løs, skrive rett ut og usensurert om alt det forferdelige, og også alt det flotte, mennesker gjør mot hverandre.

Du kan selvfølgelig lære av skjønnlitteraturen også, hvis du trenger et argument for det i ferien. Du kan oppleve og forstå komplekse sammenhenger. Sammen med skjønnlitteraturen kan det skje at du føler deg klok. At du er på samme spor og at du får impulser til å tenke videre, til både å forstå dypere og til å oppleve. Hjerte og hjerne blir med.

Ta med den gode boka uansett sjanger!

Dette sa professor i sakprosa Anders Johansen på Faglitterær forfatterforenings årsmøteseminar i Oslo, 1. april 2006:  

«Rundt oss på alle kanter er det folk som strever oppriktig med språk. De har erfaringer å dele, de har trøst eller råd: Det er et vennskap som står på spill, eller det er en sykdom å bære; i alle fall er det makt-påliggende å finne ordene som kan gjøre en forskjell. Dette er livsverdenens språk; det er dét som holder alt sammen i hop. Det består av en egentlig forbløffende mengde hederlige anstrengelser for å finne ut av tingene og komme ut av det med hverandre. Det er på ferde overalt, ustanselig, i beskjedne former riktig nok, men samlet sett med rent mirakuløs effekt: Gjennom dét blir vår felles virkelighet reparert og vedlikeholdt, slik skaper ordene en verden.»

Barnehage- og skolepolitikerne i Norge er blitt opptatt av at livsmestring skal få plass som fag eller tema i barnehage og skole. Skjønnlitteraturen kan på sitt beste både forklare og beskrive det faglitteraturen ikke alltid klarer. Men en god fagbok kan også få det til å gnistre hos deg. Språkets uendelige muligheter slutter aldri å imponere meg. Nye sammensetninger kan skape helt nye bilder.

En sjanger innenfor pedagogikktekstene er praksisfortellingen. Det skal godt gjøres at jeg tenker at dette er en tekst som fenger meg. Blir den kompleks nok til å tegne et liv, nei – til det skal den ha en for tydelig hensikt. Den skal brukes i læringsøyemed. En fagbok skrevet over lesten lettlest og populær forskningsformidling kan falle i samme grøfta.

Det er ikke det nye og det fremmede som er vanskeligst å oppdage i den typen skriving, i den typen pedagogiske tekster, men det altfor velkjente. Det er det som er vrient, å se det altfor kjente.

Om å få øye på det du ikke ser

Så mitt budskap her er at noen ganger er det også nyttig å lese om noe helt annet enn det en holder på med til daglig i yrket og i studiet – og en stund late som om det en leser likevel handler om det en er særlig opptatt av. Altså lese en tekst om X når en holder på med temaet A. Det gjelder både faglitteratur og skjønnlitteratur. Og jeg snakker ikke om tverrfaglighet, men om noe som kan kalles for «vekstlesning». Vekst i betydningen utvikling og utvidelse – noe som betegner en endring av tankene; en ny forståelse av problemstillinger og utfordringer, intet mindre!

Jeg vil ofte gå til skjønnlitteraturen, til romaner og noveller som ikke sier alt, som ikke legger svarene i munnen på meg som leser, som ikke er så tydelig. Du kan oppleve og forstå komplekse sammenhenger der. Sammen med skjønnlitteraturen kan det skje at du føler deg klok.

Så god påske! Med ønske om god faglig samvittighet – uansett lesestoff.