MENY

Den nye fastheten overfor barn og unge

Per Bjørn Foros og Arne Vetlesen, pedagogen og filosofen, hadde i går, 22. desember 2014, en kronikk i Aftenposten som gir oss noe å tenke på. De bringer opp temaet om hvordan den nye barneoppdragelsen ser ut til å være, og forklarer den inn i en sammenheng basert på velstandsutviklingen.

En epistel å lese ved juletider. For juletider er nå tross alt tiden for de store tankene om fellesskapet og verdiene, så da er det rom for denne artikkelen som samtaletema, foreslår jeg!

Som reaksjon på autoriteter og autoritær oppdragelse kom noen etterhvert til å omgjøre opprøret som hadde startet med 68-generasjonen til at autoritetsmotstanden skulle handle om individets totale frihet, og troen på at penger kunne være middelet til å nå dette målet. Alt ble i grunnen snudd litt på hodet på slutten av det forrige århundret. I et oppdragelse- og dannelsesperspektiv betydde det blant annet en aversjon mot alle former for autoritet, mener Vetlesen og Foros. Følgen blir at ingen har autoritet til å tillegge noe verdi eller postulere rett og galt overfor andre. Den enkeltes selvdannelse blir normen. Frihet handler i stor grad om å leve etter sine egenvalgte prinsipper eller «å være seg selv» som det heter i reality-tv. For skolen har dette ført til at kodene for autoritet og kunnskap har blitt uklare mener de. Men det betyr ikke at vi nå som en reaksjon på dette opprøret faller tilbake med et rop på lydighet uten annet formål enn lydighet overfor lærere og andre voksne uansett.

For noen år siden kom de to kronikkforfatterne med en bok som tar opp dette temaet i all sin bredde: Angsten for oppdragelse; Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse.

En ny fasthet

Har alle sannheter og moralske verdier blitt relative? Er fornuft det samme som nytte i dag? I kronikken i Aftenposten ser forfatterne en ny fasthet og en ny framtid for dannelse. De håper på at det skal bli aksept for å feile, at ikke den nye fastheten betyr lydighet overfor autoritære voksne. Å være en autoritet som voksen er noe ganske annet. En ny fasthet må bety at barn og unge skal kjenne seg trygge, at det skal bli en større aksept for å feile som individer, erfaringer som ikke bare er de mest vellykkede må få lov til å bli møtt med støtte og aksept. Fastheten må ha et formål!

«Vi ønsker å utvide fornuften og innlemme følelser og etikk igjen. Grekerne var inne på noe da de forsøkte å forene det sanne, det skjønne og det gode. Lengselen etter helhet har skapt mange blindspor, men det å samle fornuften må være et mål»

Dette sier Per Bjørn Foros i et interessant intervju på nettstedet Salongen. Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. Der skrives det om bøker, forskning og aktuelle debatter innen fagfeltet, som dannelse. Målet er å skape landets viktigste møteplass for filosofer, idéhistorikere og alle som er interesserte i disse fagene. Skolens folk skulle vel være i den kategorien? Nettstedet drives av en uavhengig redaksjon.

Det er et sted på nettet du kan ha det tenksomt  – om du ikke har noe annet å lese på i jula.

Med ønske om en fin juleferie fra Læringsmiljøsenterets fagblogg!