MENY

Den viktige skolestarten

Tusenvis av barn og ungdommer har startet på et nytt skoleår. Lærerne har forberedt seg grundig til den første tiden sammen med nye og gamle elever.

Oppstartsperioden rommer noen pedagogiske muligheter som bør forvaltes med omhu. Det gjelder både for etableringen av nye klasser og for re-etablering av klasser som har hatt pause gjennom en hel sommerferie.

Gamle klasser som møtes igjen får gjerne en ny elev eller flere, noen har kanskje sluttet og dermed har klassen noe nytt ved seg som vil påvirke det sosiale mønsteret i gruppen. Dessuten kan en eller flere lærere være nye for klassen, og dermed også bidra til endrede betingelser for sosiale mønstre. 

Hvis vi skal tilbringe en halvtime på bussen hjem fra byen, noen timer i en togkupe, på en konsert eller noen minutter i skiheisen, er det neppe særlig betydningsfullt hva de andre der mener om oss og forventer av oss. Den sosiale rolle vi innehar den stunden det gjelder, får neppe langvarig betydning for oss. Hvis vi deltar vi på et debattmøte, i et kor, en klubb eller lignende, kan forventning om sosiale relasjoner og sosial posisjon gjøre at gruppen og vår posisjon i den er noe viktigere for oss.  En skoleklasse har blant annet disse kjennetegnene: Gruppen er viktig for medlemmene, den har en viss varighet, og samværet i gruppen har en viss tidsflate. Klasser varer vanligvis for minst ett år, og antall timer elevene tilbringer i gruppen er betydelig hver eneste uke. I en slik gruppe blir det viktig for deltakerne hvordan gruppen blir, og hva slags rolle og posisjon de selv og andre utvikler.

Klassen - et betydningsfullt sosialt system

Roller, relasjoner og sosiale normer er noen ingredienser i sosiale systemer. Personene i en gruppe er selvsagt med å forme gruppen, men innflytelsen på gruppedannelsen er ikke nødvendigvis likt fordelt. Dermed kan det bli etablert normer og uformelle spilleregler i en klasse basert på noen elevers interesser, mens andre elever kanskje har vært avventende og kanskje regnet med at læreren skulle styre gruppe-prosessene. Når et sosialt system først er etablert, kan det gi sterke føringer for enkeltpersoners og felleskapets atferd og prioriteringer. En av mekanismene er de forventninger som individene i gruppen oppfatter at gjelder for hvordan de skal være, hva de skal mene, hva som er viktig og hvem som har de avgjørende stemmene. 

Prosessene som utspilles i etableringsprosessen i en klasse, får altså betydning for hva som blir viktig for elevene i tiden framover. I noen klasser blir det viktig å være flink, arbeidsom, aktiv i læringsarbeidet, punktlig, samarbeidsorientert, hjelpsom og å ta ansvar for både eget og andres læringsmiljø. I andre klasser kan det bli viktig å være røff i tonen, vise atferd som utfordrer regler, negativ til skole, ikke for ivrig med lekser og skolearbeid og ikke bli oppfattet som «på lag med læreren». Mellom disse ytterpunktene av klasser finnes selvsagt en mengde variasjoner. Poenget er at lærerens ledelse av klassen i oppstartfasen langt på vei kan avgjøre hvordan klassen skal bli.

Lærerens rolle

Fra læreres side er det nokså åpenbart at man ønsker seg at klassen skal være en god kontekst for elevenes læring, utvikling og trivsel.  Noen lærer får alltid sånne klasser. Kanskje er de heldig med elever og elevsammensetning. Mer sannsynlig er det likevel at det er noe lærerne gjør som setter spor. Da gjelder det å identifisere det pedagogiske handlingsrommet der læreren kan legge føringer for klassen som sosialt system. Timing er en del av dette, og enhver ny start/oppstart er en gylden anledning. Den mest betydningsfulle anledningen er sånn sett når klassen starter på et nytt skoleår. Dette er tidspunktet da klassen er mest formbar, og derfor bør denne anledningen brukes nettopp til å forme klassen som sosial kontekst.

Et nyttig prinsipp i tillegg til timing, er å lede etableringen av klassen innenfor rammen av nokså ordinære skoledager. Det vil si at læreren vektlegger læringsaktiviteter og innarbeiding av regler og prosedyrer samtidig som det sosiale fellesskapet tar form. Når klassen er etablert, kan man gjerne gjøre avvik fra det dagligdagse. Men så lenge det ordinære ikke er formet, kan det være nyttig å la etableringsfasen ha preg og innhold som er representativt for sånn som læreren tenker at klassen skal fungere.  Dette gir ramme for å utvikle elevrollen og skape forventninger til den knyttet til læringsarbeid og klassemiljø. Det gir også en hensiktsmessig ramme for å etablere standarder og rutiner knyttet til aktiviteter og prosedyrer som kommer til å være typiske for livet i klasserommet.

Ved å sammenligne klasser et stykke ut i skoleåret, har forskere funnet at det er noen vesentlige forskjeller i lærerens ledelse av oppstartperioden som skaper skille mellom effektive og mindre effektive klasser.  I de klassene der elevene skåret høyest når det gjaldt læring og prososial atferd hadde læreren i oppstartperioden lagt stor vekt på å etablere seg som leder, og å formulere og implementere regler og prosedyrer for livet i klasserommet. Disse lærerne ga også uttrykk for at de startet med klasseledelse i god tid før elevene skulle innta klasserommet. Lærere som ledet mindre effektive klasser hadde i større grad vært opptatt av aktiviteter uten å legge vekt på hvordan disse representerte rutiner og prosedyrer, standarder osv, eller hvordan innhold og aktivitetsvalg kunne brukes til å etablere lederskap for læreren.

God forståelse av prosesser som går sin gang når grupper etablerer seg, samt god innsikt i hvilke ledelsesgrep som effektivt kan sette de ønskede trendene i klassen, gir mulighet for å forvalte det pedagogiske handlingsrommet som er unikt i oppstartsfasen.

Les også