MENY

En lærerstudents tanker om spranget fra teori til praksis

Jeg har snakket med Frida, en ivrig lærerstudent i innspurten med bacheloroppgaven. – Det er mye vi har vært gjennom i pensum, men det er vanskelig å si om det er nok eller ikke for å være lærer ute skolen. Akkurat det blir det store spørsmålet, mener hun.

Lærer og elev ser på hverandre Lærerstudenten Frida etterlyser mer trening i å omgjøre teorien til praksis. Illustrasjonsfoto: Morten Brun.

Det stilles strenge krav til bacheloroppgaven, sier hun. Observasjon, intervju, kvantitativ metode og andre muligheter for formidling av kunnskap er lest om, snakket om, og lært i forelesninger. Nå skal det skrives selv, inn med teori. Det som er praktisert, og det som er lest, skal smelte sammen og bli en bra besvarelse. Jeg tenker på det tilbakevendende temaet om kløften mellom teori og praksis. Gunn Imsen skriver om dette helt direkte i sin bok Lærernes verden:

«Hvordan man blir en god lærer, vet vi ikke med sikkerhet. Etter et halvt århundre med forskning om lærere har man ikke kommet til klarhet i hvordan lærerutdanningen kan gjøres best mulig» (Imsen 2006: 405).

Bøkene, tekstene og forelesningene fra fagpedagoger gjennom studiet vil spille en viktig rolle for lærerstudentene i dette arbeidet, samtidig skal de etter snart tre års studier og flere praksisperioder kunne reflektere over sin egen inngang i læreryrket.

– Det er mye vi har vært gjennom i pensum, men det er vanskelig å si om det er nok eller ikke for å være lærer ute skolen. Akkurat det blir det store spørsmålet, mener Frida.

Forskning har pekt på at lærere liker å snakke med kollegaer om tema de lurer på, om situasjoner de er usikre på hvordan skal takles. Samtidig ser det ut til at lærere er så «snille» og støttende overfor hverandre også når de snakker om situasjoner som oppstår. Det viser seg at det ligger så mange muligheter i slike samtaler, muligheter for læring – men at vi ofte er for engstelige eller for tilbakeholdende til å vise at vi kan noe, at det kan være kunnskap det skorter på hos kollegaen. Det er ikke enhver situasjon en som yrkesutøver trenger kun støttende kommentarer til med andre ord.  Hva tenker du om slike faglige samtaler med medstudenter, eller med lærerne på studiet, eller i praksisperiodene?

– Hvorfor kommer teorien ikke fram når du står der oppe foran elevene, i situasjonen, jeg har jo lest mye om det, om klasseledelse foreksempel? Hvordan skal jeg få fram teorien? Det er mye lesing, men lite trening i å bruke det….

– Jeg snakker med de jeg er sammen med i praksis, helt klart, de er de første, sier FridaDu får ikke alltid god veiledning fra dem, de kan fort komme med et raskt råd eller si at jeg var jo egentlig god til å takle situasjonen. Men jeg blir vel ikke så mye klokere etter at slikt er sagt.

– I starten syntes jeg nok at pedagogikk, eller PEL- faget var veldig selvfølgelig, jeg tenkte hele tida: jeg vet dette, det er helt opplagt at du skal håndtere det og det på den måten. Læreboka  gir deg begrunnelser og viser til eksempler, du får en trygghet selv om det som står virker ganske opplagt i mange tilfellermener Frida.

Om et år eller to  er du på jobb ute i skolen. Hvordan tror du det blir mulig å påvirke det miljøet du kommer inn i om det er noe der  du har tanker om kan endres eller bli bedre, på bakgrunn av det du har lest og lært her på studiet?

– Ja, jeg vet ikke, du vil lett gjøre som de andre kanskje. Du kommer inn i en skolekultur. En kode som er etablert. Som ny er det mye en har å gjøre og finne ut av om alt det praktiske. Du vil føye deg inn, selv om du også gjerne vil bidra og si fra. Det å sette sammen en time for eksempel som jeg er veldig opptatt av nå, at en som nyutdanna kan klare å si «jeg vet om en bok» eller « jeg har lest noe om» …. Vet ikke om jeg kommer til å gjøre det

– Håper jeg tør si fra. Men jeg også tror at tida flyr fort når du er ny som lærer. De kan bli litt glemt de bøkene du blei så knytta til på studiet. Men vi har blitt veldig motivert for å være konstruktivt kritiske til undervisning.  Vi lærer om skolen som organisasjon og hvordan den kan være en konstruktiv kritisk skole. Der vi som arbeider kan hjelpe hverandre til å bli bedre.

– Lærerne skal også lære, vi skal jobbe i en lærende organisasjon. Du begynner på lærerutdanninga og tenker at det handler om at elevene skal lære, jeg skal bli den læreren som har ansvar for det. Elevene skal lære – men lærerne skal også lære.

Er læreren «kjedelig» eller har lite variasjon å by på , blir undervisningen ofte det samme, er boka i pedagogikk for teoretisk kan lærestoffet kanskje ikke overføres så lett i praksis, har eleven et positivt forhold til læreren påvirker det undervisningen.  Det er vi enige om, men spranget fra teori til praksis – hvordan blir det?