MENY

En regel er en regel – eller?

For en tid tilbake var jeg til stede på et nettverk for PP-kontor. Temaet for nettverket er klasseledelse. Gjennom samarbeidsavtaler med skoler skal PP-tjenesten bidra med veiledning og kompetanseutvikling om temaet klasseledelse.

På nettverkssamlingene jobbes det i veiledningsgrupper på tvers av PP-kontor. Læringsmiljøsenteret bidrar med faglige temaer og veiledning på 2 samlinger pr semester.

En problemstilling som ble presentert i en av gruppene var knyttet til innarbeiding og håndheving av felles atferdsregler.  Skolen har utviklet et skjema med standarder for god klasseledelse. Skjemaet var omfattende med detaljerte beskrivelser av forventet atferd i de fleste tenkelige situasjoner som kan oppstå i en skole. Til sammen er det utarbeidet over 90 detaljerte standarder på 18 ulike områder som gjelder forventet atferd ute og inne på skolen.

En utfordring ble presentert slik: "Hvordan veilede lærere i arbeidet med å internalisere reglene blant elevene?" Lærerne opplevde at de stadig måtte minne elevene om regler, og de synes dette gjorde hverdagen slitsom. Lærerne synes også det var vanskelig å etablere en felles praksis i kollegiet. Det oppsto stadig uforutsette hendelser som lærere tolket og håndterte forskjellig, noe de mente var skadelig for å få reglene internalisert blant elevene. Og som viser at reglene ikke er helt internalisert blant lærerne?

Denne fortellingen bragte fram mange spennende refleksjoner i gruppa. Råd fra skoleforskere er tydelig: Få og tydelige regler som elever og lærere kjenner og anerkjenner. Selv om 90 standarder for atferd er i overkant av hva jeg har hørt om, så er problemstillingene til å kjenne igjen fra andre skoler, fra barnetrinn til videregående skole. Diskusjoner om regler og regelhåndtering er et hett tema på mange skoler. Hvilke faglige tilnærminger kan være hensiktsmessig i veiledning av lærerne i slike saker?

Klasseledelse er et omfattende forskningsfelt, med ulike faglige tilnærminger. John Hattie sier at «klasseledelse handler om å skape gode betingelser for faglig og sosial læring». Forskere synes å være enige om at viktigste dimensjoner i effektiv klasseledelse handler om lærer-elev relasjoner, regler og prosedyrer, lærers mentale tilstedeværelse og didaktisk kompetanse. Elaine Munthe beskriver klasseledelse i forhold til tre hovedtemaer: emosjonell støtte, organisering og læringsstøtte. Emosjonell støtte handler om positivt miljø, lærersensitivitet og aldersadekvat støtte. Organisering handler om atferdsledelse, produktivitet og organisering for læring. Læringsstøtte handler om faglig innholdsforståelse og tilbakemeldingskvalitet. Noen forskere skiller mellom klasseledelse og læringsledelse. Klasseledelse legger vekt på håndtering av samspill i klassen, mens læringsledelse legger vekt på elevers læring. Dette er to sider av samme sak, da læring har sterk sammenheng med miljø og samspill i klassen.

Veiledning av lærerne i denne saken bør kanskje starte med å etablere felles forståelse av hensikten med regler og standarder for god atferd. Er målet selvstendige, empatiske og samarbeidende barn, eller lydige barn som underordner seg de voksne. Hvilken effekt har det på barn og voksne å stadig måtte minne om regler? Er dette en god måte å lære positiv atferd på? Hvilken betydning har et slikt fokus på motivasjon og mestring?

I Utdanningsdirektoratets veileder Utvikling av sosial kompetanse fokuseres det på utvikling av elevenes sosiale ferdigheter på fem områder: empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. For å utvikle felles forståelse og praksis i personalet er det viktig å legge til rette for dialog om hvilke tilnærminger skolen skal ha for å utvikle slike ferdigheter hos elevene. Dette er et ansvar for skolens ledelse, men PP-tjenesten er en viktig ressurs i forhold til kunnskap og veiledning på området.

Les mer om klasseledelse: