MENY

Er du god å prate med?

Hva assosierer du med det å ha en samtale med rektor? At rektor er en god samtalepartner kan i noen tilfeller være avgjørende for et godt foreldresamarbeid, og hva kjennetegner egentlig et godt skole-hjem-samarbeid?

Lærer i samtale med elev og elevens mor. Foto: iStock. – En gang var det en elev som sa til meg at jeg var god å snakke med! Det er en av de fineste tilbakemeldingene jeg har fått som rektor, skriver Kari Stamland Gusfre i denne bloggposten.

På nrk.no kan vi lese at mange kommuner sliter med å rekruttere rektorer. Det er ingen tvil om at det å være rektor er krevende. Budsjettene er stramme og arbeidsoppgavene spenner over et vidt spekter. Jobben er tidvis svært kompleks, blant annet fordi man må forholde seg til en mengde mennesker som har ulike og mange forventninger til hvordan rektor skal være og hva en rektor skal gjøre. Å være rektor er et evigvarende relasjonsarbeid.

Jeg har vært så heldig å få jobbe som rektor i noen år. Det har vært spennende, lærerikt, utfordrende og svært givende! Når du kommer på jobb om morgenen er det alltid noen blide elever som hilser deg velkommen og sier «Hei rektor!» Noen spanderer gjerne en klem på morgenkvisten. Andre vil fortelle om noe artig de har opplevd. Flere ganger i løpet av arbeidsdagen vinker noen til deg gjennom vinduet, eller svinger innom kontoret ditt for å overlevere en gave. Det kan være en tegning, eller liten bukett med blomster som forteller deg at nå er våren kommet. Ofte blir du invitert med ut i klasserommet for å overvære et eller annet læringsprosjekt som klassen holder på med, og som de stolt vil vise fram til rektor. Andre ganger får du være med en klasse på tur, og tar med deg lukten av bål hjem. Av og til må du steppe inn som lærervikar, og får en gyllen anledning til å ta og føle på dagliglivet og kjernevirksomheten som du er satt til å være leder for. Å være rektor er et stort privilegium, med et tilhørende stort ansvar. Som rektor er man i posisjon til å utgjøre en forskjell i mange menneskers liv, på godt og vondt.

Er du god å prate med?

En gang var det en elev som sa til meg at jeg var god å snakke med. Det er en av de fineste tilbakemeldingene jeg har fått som rektor, som jeg har spart på og tatt med meg videre, vel vitende om at ikke alle andre nødvendigvis har opplevd det slik. Kanskje var eleven inne på noe av det viktigste ved å være rektor? Min erfaring er at det er mange som har behov for å prate med rektor, og at måten rektor tar dem imot på er av stor betydning enten man er elev, foreldre eller en av skolens medarbeidere.

Det å skulle ha en samtale med rektor, vekker ikke nødvendigvis gode assosiasjoner. Det er med stor ydmykhet jeg ser tilbake på mange av de samtalene jeg har hatt som rektor med elever og foreldre. De har delt personlige opplevelser og erfaringer knyttet til det å være på skolen. Det er ingen selvfølge at de gjør det. Noen ganger har det nok også kostet dem mye. Som rektor eller lærer er man i utgangspunktet en perifer person i folks liv, men har likevel en nøkkelrolle i det at elever og foreldre skal oppleve skolehverdagen som god.

Skolen griper inn i folks hverdagsliv

Ikke sjelden oppstår behovet for samtale eller møte med rektor som følge av en utfordring eller et problem som en eller flere elever eller foreldre ved skolen opplever. Det kan dreie seg om alle forhold ved skolens virksomhet, som noe ved selve undervisningen eller læringssituasjonen, elevenes trivsel, skolens fysiske miljø, skoleveien, forhold i hjemmet osv. Uansett hva som måtte ligge til grunn for at elever eller foreldre har behov for å snakke med rektor, kan det oppleves svært utfordrende for dem som kommer.

Elever og foreldre som opplever utfordringer i skolehverdagen, er sårbare. Hverdagen, ja selve livet, kan bli krevende for dem som opplever at skolen ikke er et godt sted å være. Tilstanden vekker et bredt spekter av følelser. Ofte har de stått i utfordringene en god stund. De har prøvd å ordne opp selv eller søkt hjelp hos andre først.

Å bli møtt av en rektor som evner å lytte og ta inn over seg den situasjonen eleven eller foreldrene opplever, kan være helt avgjørende! Rektor må kunne ivareta elever og foreldre som er emosjonelt engasjerte, uttrykt gjennom for eksempel sinne, frustrasjon, sorg eller fortvilelse. For rektor blir det viktig å ha kontroll på eget følelsesregister, og kunne opptre ivaretakende og profesjonelt. Jeg må innrømme at jeg har gruet meg i forkant av noen samtaler, redd for å ikke strekke til og usikker på hva som venter meg. Antakeligvis har eleven og foreldrene gruet seg mer.

Hva kjennetegner et godt foreldresamarbeid?

Elsa Westergård har forsket på foreldresamarbeid i skolen, og funnet ut at omlag 10 % av foreldrene opplever seg desillusjonert i møte med skolen. Det kan forstås slik at foreldrene ikke opplever å bli møtt med verken forståelse eller adekvat hjelp når de opplever utfordringer knyttet til barnas skolegang. Det er svært uheldig for de elevene disse foreldrene representerer. De ville profitert på at samarbeidet mellom skole og hjem var bra.

Westergård peker på tre former for samarbeidskompetanse som alle som jobber på skolen og i kommunen må ha i møte med foreldre:

  • Kommunikasjonskompetanse, som handler om det å kommunisere respektfullt, åpent, positivt og gjensidig med alle foreldrene. Kanskje være en som oppleves som god å prate med?
  • Relasjonskompetanse, som handler om å bli kjent og skape et godt forhold til alle foreldrene. Utfordrende for en rektor, men likevel mulig og klokt?
  • Kontekstkompetanse, som handler om å ha kompetanse innenfor det samarbeidet til enhver tid dreier seg om. Det kan for eksempel være å stoppe mobbing, eller tilrettelegging av opplæringen.

Kompetanse i foreldresamarbeid er ikke nødvendigvis en prioritert del av lærer- og skolelederutdanninger, og det er heller ikke noe som bare kommer av seg selv. På en skole er det hensiktsmessig at personalet jobber sammen om foreldresamarbeidet. Det kan være nyttig å øve seg på å være gode samtalepartnere i krevende situasjoner. I en kommune er det viktig at rektorer gis nok tid og støtte til å være leder og til å lede skolens samlede relasjonsarbeid.

Les mer om foreldresamarbeid