MENY

Forstår du ungdomskulturen?

Hvis man jobber med ungdom, er det viktig å forstå ungdomskulturen. Kunnskap og inspirasjon kan hentes fra både faglitteraturen, forskningsrapporter og romaner.

Kjenner du til Frøken Oliviera, læreren i Elena Ferrantes Mi briljante venninne? For en lærer, hun bryr seg virkelig! Hun kan forstås som en elitistisk lærer, men i den sammenhengen hun utøver sin lærergjerning, i et fattig håndverker- og arbeiderstrøk i Napoli på slutten av 1950-årene, anser hun seg nødt til å satse på de beste talentene. Skal de ha en sjanse til å vokse videre, må de få mer utdanning enn foreldrene, mener hun. Det vil føre til et bedre liv uten vold og urimelig autoritære voksne, uten konstant nød, uten utsikter til å forstå politikk og verden utenfor den ene bydelen – så går hun på, er framoverlent på vegne av de talentfulle og de flinke ungene og ungdommene – hun oppsøker foreldrene. Hun snakker mye og personlig med elevene, bruker nettverket sitt til å få disse ungene videre på skole med en voldsom kraft. Hun er et forbilde for enhver lærer! Eller bryr hun seg for mye? Er hun utenfor rollen sin?

Det er ikke status å få seg utdanning blant de unge selv i denne delen av Napoli, og på denne tiden. Romanen viser at det ikke er nok å ha positive foreldre og drivende lærere om ikke de unges eget miljø gir status til skolegang. Sjelden har jeg lest en så intens tekst om jevnaldrenes betydning. Den betydningen overstyrer det meste i denne romanen til Elena Ferrante.

Er dette av betydning i dag –  i alle miljø, på små og større plasser? Hva vet vi om kulturen blant de unge i de forskjellige miljøene? Velferdsforskningsinstituttet NOVA undersøker ungdomskultur og har gjort det i mange år. Her kan en lese utviklingen og ungdommens eget syn på oppvekst, skolegang og utdanning gjennom skiftende tider og på forskjellig kant av landet.

En annen sentral forskningsorganisasjon, Fafo, har nylig undersøkt hvordan sosial mobilitet og kulturell tilpasning går for seg når det gjelder unge med innvandrerbakgrunn i rapporten Assimilering på norsk. Rapporten viser blant annet at gapet mellom disse ungdommenes holdninger og foreldrenes verdisyn, eller oppfatninger fra familiens hjemland, er en kilde til problemer. De unge føler seg norske. Konflikter mellom de unge med innvandrerbakgrunn og foreldrenes forventninger til dem skaper problemer i familien. Jon Horgen Friberg mener at disse ungdommene har tatt syvmilssteg når det gjelder holdninger, og ligner på sine jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Men samtidig viser undersøkelsen at de også har problemer med å bli akseptert fra den andre siden – av de «norske».

Bry deg!

Da er det viktig med lærere som ser de unge. Jeg tenker på ungdom med innvandrerbakgrunn spesielt, selv om viktigheten av det å bli sett ikke er spesielt knyttet til elever med slik bakgrunn.

Frøken Oliviera hadde blikket på de beste i klassen, de flinkeste, de med størst læringspotensial. De kan også fort være elever som ikke får spesiell oppmerksomhet. Og hvordan kan en få dem fram, om de nylig har ankommet landet? Språket er ikke helt på plass, og ikke alt er forståelig, sett utenfra, i møtene med norsk kultur og oppvekstvilkår. Oppmerksomheten rettes først og fremst mot språkopplæringen som selvfølgelig er svært viktig. Men hvilke andre talenter kan skolen se hos den enkelte?

En studie presentert i boka Barn, vold og traumer; møter med unge i utsatte livssituasjoner undersøkes enslige, unge flyktningers psykososiale utfordringer og behovet for en flyktningkompetent skole. Her viser forskningen, som er utført av Lutine de Wal Pastoor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), at behovet for veiledning og støtte fra kompetente voksne i skolen er det aller mest avgjørende for et godt liv som ung, og for å komme videre med livet.

Saeed sier til intervjueren, som spør hvordan læreren kan hjelpe han på veien: «Ja kanskje jeg plutselig velger en feil vei, ikke sant? Noen kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, fordi jeg har ikke noen foreldre som kan si «sånn og sånn»». Det oppleves både sårende, og virker negativt inn på selvfølelsen, ikke å bli sett og møtt. Skolesituasjonen kan utvikle seg fra vondt til verre.

Som frøken Oliviero gjorde i romanen fra Napoli, bør lærere blande seg inn i privatlivet til elevene. De bør tenke og mene at det hører til lærerrollen å gjøre det i akkurat denne situasjonen som tenåringene er i når de kommer alene til landet: «.. vi lagde en avtale – han fikk ikke bestemme at han var syk før han hadde stått opp og dusjet og spist frokost,» sier lærer Karin, som ville ha ned Saeeds store fravær på skolen. 

Det gjelder å støtte hverandre i kollegiet

På Læringsmiljøsenteret har vi skrevet heftet Flyktningkompetent skole  i Pedlexserien for skoler. Der tar vi for oss hele skolens ansvar for å bistå i å inkludere nyankomne elever, vi gir glimt fra forskning på temaet, og vi gir praktiske tips og ideer hvordan en sammen i kollegiet kan skape gode og trygge skolemiljø.   

 

Lesetips:

Ferrante, Elena (2015) Mi briljante venninne. Oslo, Samlaget.

Pastoor, L.d. W.(2016). Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole. I. Øverlien,C, Hauge,M-I. og Schultz,J-H. (red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 200-219) Oslo, Universitetsforlaget.

Tveitereid,K., Fandrem,H. og Sævik,S. (2017). Flyktningkompetent skole. Oslo Pedlex.

UiS logo