MENY

God start for samarbeidet mellom hjem og skole

Skolen har hovedansvaret for at samarbeidet med hjemmet fungerer, men kanskje er det i hjemmet den viktigste jobben gjøres?

Voksne som snakker sammen. Foto: iStock. Kari Stamland Gusfre har blogget om viktigheten av et godt skole-hjem-samarbeid. Foto: iStock.

Titusenvis av elever har nå vendt tilbake til skolen etter endt sommerferie, eller startet på skolen for aller første gang. Små og store kropper er fylt med ulike forventninger om hva skoleåret vil bringe og hva det vil kreve. På skolene har aktivitetsnivået vært på topp for å klargjøre for en god skolestart. Men har du tenkt på at skolestarten også berører foreldrene? Rundt omkring i de tusen hjem foregår mange forberedelser til et nytt skoleår, til en ny skoleuke og til en ny skoledag. Kanskje er det i hjemmet den viktigste jobben gjøres?

Skoleårets første lekse er allerede gitt, å sette bokbind på bøkene! En viktig jobb, som foreldrene gjerne bør involvere barna sine i, slik at de lærer å ta godt vare på ting og at det kommer noen etter dem som verdsetter det. Ingen av mine fire gutter har så langt vist særlig interesse for sette-på-bokbind-aktiviteten. Noe bedre har det gått med leksene for øvrig, selv om gutta gjerne hadde droppet dem hvis de kunne. Men i all hovedsak slipper de ikke unna mammas eller pappas daglige "Har du gjort alle leksene dine til i morgen?". For ofte er det kun tid til sporadiske kontroller av at de faktisk har gjort dem, for det er mye annet som skal gjøres i en familie mellom halv fem og leggetid fra mandag til fredag. Sunn mat skal handles, tilberedes og spises i en hyggelig atmosfære.

Det er viktig å snakke med barna sine, i positive ordelag, om hvordan skoledagen har vært. "Hva har du lært i dag, og har du hatt en fin dag sammen med vennene dine og de voksne?" Håpet er at ungene svarer kort og konsist, men nok til at du blir trygg på at alt er ok. Da kan du haste videre til opprydningen etter middagen, slenge klær på vask og i trommel, mens noen andre tar seg av å bringe/hente barna til fritidsaktiviteter. Er du riktig heldig, så rekker du et lite hvileskjær på sofaen eller en tur i det fri, før kveldens rituale starter.

Opp med kjøleskapsdøra igjen. Fram med matboksene, som først må finnes i bunn av rotete sekker, og deretter skrubbes rene. Etter noen år og utallige tapte matbokser har vi gått over til matpapir. Det fungerer det også. Så bærer det til køys for liten og stor. Det er viktig at ungen kommer uthvilt til skolen. Faste leggetider gjelder, men som regel blir de tøyd fordi den daglige diskusjonen om når alle andre legger seg tar lenger tid enn du tror, pluss at han må bare må få sjekke Snapchat først. Noen ganger sprekker leggetida skikkelig, som når du eller poden kommer på at det er turdag i morgen. Og det er meldt pøsregn. Fram med støvler og regnbukser, som nesten passer. Ikke så viktig likevel, siden du innerst inne vet at det ikke blir brukt. Barn fra niårsalderen og oppover blir ikke våte i regnvær. De bare fryser veldig i etterkant.

Sånn går dagene i mange hjem. Heldige er vi dersom barnet svarer kort og konsist på at skoledagen har vært fin. Heldige er vi dersom barnet mestrer leksene sine og bare trenger en påminnelse og noen stikkprøver. Heldige er vi som deler omsorgen, ansvaret og alle oppgavene med noen. Heldige er vi som har barn som ikke har større bekymringer enn at de fryser etter en regnværsdag.

Å være foreldre til barn i skolen krever mye. Men du skal vite at din innsats er svært betydningsfull både for ditt eget barn, og alle de andre som går i samme klasse og på samme skole.

Hvorfor er samarbeidet mellom hjem og skole så viktig?

Thomas Nordahl peker i boken Hjem og skole på at foreldrene utgjør majoriteten i norsk skole, og at det finnes flere ganger så mange foreldre som det finnes lærere i norsk skole. John Hattie viser i sin bok Visible learning at ingenting betyr mer for elevenes innsats og motivasjon på skolen, enn at foreldrene deres har positive forventninger til barnas skoleprestasjoner. Barn og ungdom som opplever støtte fra foreldrene sine både trives og presterer bedre på skolen.

Disse viktige ressursene som foreldrene utgjør, utnyttes av skolene i varierende grad, og foreldrene selv er muligens ikke klar over hvilken viktig rolle de har.

Noen vil hevde at skolen kan kompensere for foreldrenes betydning, noe som kan ligge til grunn for skolepolitiske tiltak som for eksempel leksehjelp og forsøk med heldagsskole. Grunntanken er å utjevne sosial ulikhet ved at skolen og lærerne tar et større ansvar for det som tidligere har vært ansett som foreldrenes oppgave, basert på en oppfatning av at ikke alle barn opplever å få den støtten de behøver hjemmefra. Foreldrenes rolle er imidlertid så betydningsfull at skolen aldri kan kompensere for den. Isteden vil en forskningsbasert tilnærming være at skolen satser mer på å styrke foreldrerollen i skolen.

Barn og unge tilbringer stadig mer av sin tid i skolen, samtidig som hjem og skole har mange felles oppgaver knyttet til barns oppvekst. Som foreldre har man derfor både behov for, rett og plikt til å samarbeide med skolen for fullt ut å kunne oppfylle foreldreansvaret. Det må derfor ansees som et fundamentalt prinsipp at hjem og skole skal samarbeide omkring elevenes faglige og sosiale utvikling.

Hva vet vi om samarbeidet mellom hjem og skole?

Foreldre er i all hovedsak positive til skolen, fornøyde med informasjonen de får og de stiller opp på de ulike møtene og aktivitetene skolen inviterer til. Foreldre er aller mest opptatt av at barna deres trives på skolen, og at de utvikler seg. Samtidig viser det seg at samarbeidet domineres av skolen, og i all hovedsak foregår det på de premisser som skolen setter, skriver Thomas Nordahl. Dette kan gjøre det krevende for enkelte foreldre å delta, og det kan hindre reell dialog, medvirkning og opplevelsen av likeverdighet i samarbeidet.

Videre viser undersøkelser som Elsa Westergård har omtalt i boka Implementering at dersom vanskelige situasjoner oppstår, så opplever mange foreldre det frustrerende og utfordrende å ta opp dette med skolen. De opplever seg ofte verken hørt eller forstått, eller at de får den hjelpen som de behøver. Eksempler på vanskelige situasjoner kan være knyttet til hvordan barnet trives og lærer på skolen, vennskap, forholdet til lærere, oppførsel, motivasjon, fravær, konflikter eller mobbing.

Generelt kan det se ut til at kvaliteten på samarbeidet mellom skole og hjem blir dårligere dess eldre elevene blir, til tross for at det ikke finnes dokumentasjon som skulle tilsi at foreldrenes rolle er mindre betydningsfull med økende alder, skriver Thomas Nordahl. Både ungdommene selv, foreldrene og skoleansatte ønsker nok at tenåra er tida da man i økende grad skal ta ansvar for egen skolegang og egen læring, men sannheten er nok heller den at ungdommer mer enn noen gang ellers i livet trenger stabile og trygge rammer, positive og tydelige forventninger fra både skole og hjem. Samtidig kan det å være tenåringsforeldre være krevende, og mange vil kunne ha behov for støtte og veiledning fra skolen i hvordan de skal hjelpe og støtte ungdommene.

Hvordan fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole?

Et grunnleggende prinsipp er at det er skolen som er ansvarlig for å etablere og utvikle et godt samarbeid med foreldrene, og at dette samarbeidet er så betydningsfullt at det ikke bør overlates til den enkelte lærer alene. En skole som tar dette ansvaret på alvor har rutiner for når, hvor og hvordan samarbeidet skal foregå, og rutinene bør være utarbeidet i samarbeid mellom skolen og foreldrene selv, for eksempel gjennom FAU. I forbindelse med utvikling av et godt samarbeid, kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til følgende:

Mangfold

Foreldrene er ikke en ensartet gruppe, og vil kunne dra nytte av at skolen har ulike strategier for samarbeid. I noen tilfeller kan for eksempel hjemmebesøk være svært hensiktsmessig og gi gode resultater for det videre samarbeidet.

Positive holdninger

Et fruktbart samarbeid springer ut av holdninger som baserer seg på at enhver foreldre utgjør en svært viktig ressurs for sine barn, til tross for at det kan være faktorer som kan hindre noen foreldre å delta like mye på de aktivitetene og arenaene som skolen eller andre foreldre inviterer til. Eksempler på forhold som varierer mellom foreldre er tid, fysisk og psykisk helse, økonomi og språk.

Støtte og oppmuntring

Skolen bør både oppmuntre og støtte foreldrenes involvering og engasjement. Forskning viser at et nært samarbeid med alle foreldre vil heve kvaliteten på læringsmiljøet generelt, og bidra til økt læringsutbytte for den enkelte elev. Mange foreldre vil ha utbytte av å få informasjon om hvor viktige de er, og bli styrket i troen på sin betydning for barnas læring og utvikling på skolen.

Forventninger

Både skole og hjem er viktige for barnas skolegang, men har ulike oppgaver og ulikt ansvar. Skolen bør derfor ta initiativet til å avklare hvilke forventninger som skal prege samarbeidet, og hvem som skal gjøre hva.

Positiv kommunikasjon

Skolen må tilrettelegge for at det foregår en jevnlig og systematisk kommunikasjon som fokuserer på positive hendelser og forhold knyttet til eleven. Det vil danne grunnlaget for en god og tillitsfull relasjon mellom foreldre og skolen som er bra i seg selv, og nødvendig dersom utfordringer oppstår.

Hva kan foreldrene gjøre?

Det aller viktigste er at du som mamma eller pappa er klar over den betydningsfulle rollen du har overfor ditt eget barn. Å være positiv i måten du omtaler skolen, skolearbeidet, andre barn og foreldre på, vil føre til at barnet ditt får en bedre opplevelse av å være elev, et bedre forhold til de voksne og til sine medelever. Dette vil igjen øke sannsynligheten for at barnet ditt både lærer mer og trives godt på skolen. Samtidig er skolen en fellesskapsarena, der både elevene selv og foreldrene har medansvar for å være inkluderende overfor hverandre. Det er de voksnes ansvar å passe på at ingen barn faller utenfor fellesskapet.

Her finner du gode råd og tips om hvordan skole og hjem kan samarbeide:

Hvis du vil vite mer om de omtalte bøkene i denne bloggposten, finner du mer informasjon om dem i litteraturlisten nederst i denne artikkelen.