MENY

Gode råd om å øke elevenes engasjement

Det er så fint å få en liste med korte greie råd sier mange, men kanskje blir gode råd fortsatt bare gode råd, satt opp på en plakat, eller i en powerpoint?

Blid kvinnelig lærer foran en vgs-klasse. Foto: iStock. Uten refleksjon, øvelse, lesing av fagstoff og stadig undersøkelse av hvilken teori eller kunnskap og erfaring som ligger bakenfor tipsene så skjer lite endring som varer, skriver Kirsti Tveitereid.

Alle som har sett gode lærere i praksis eller selv er lærer vet at gode råd uten begrunnelser, uten bakgrunn og kompetanse, og uten kapasitet i skolekulturen og støttende inspirerende kollegaer forblir som plakater på veggen og ikke noe mer. Om en ikke snakker, tenker og reflekterer over rådene i fellesskap blir de ofte bare stående der på plakaten. Og ikke minst må de knyttes til egen hverdag.

Allikevel finnes rådene, og vi liker jo slike opplistinger. For eksempel leste jeg på nettsidene til University Lillebælt - Professionshøjskole inden for sundhed, samfund, pædagogik og læring om 5 gode råd som gjaldt å minske gapet mellom gutter og jenter når det gjelder faglige skoleprestasjoner. Jentene får fortsatt bedre karakterer enn guttene.

Her får du 5 gode råd om å undervise gutter

  1. Bruk mer problembasert læring. Det vil si at det er lurt å understreke Her er et konkret problem, det skal vi ha løst, hvordan gjør vi det? Det er bedre for gutter, hvis klassen har et problem eller en oppgave som skal fikses.

  2. Vi har en skole hvor elevene skal sitte lenge stille, være konsentrerte, og der det det arbeides med symbolsk og abstrakt tenkning. Da kan det hende at noen barn får det veldig vanskelig. Sørg for at elevene har noe følbart i handa sier rådet fra Danmark. Et eksempel på dette kan være: I matematikk kan det være lett å si: Nå skal vi lære hvor langt det er å gå 10 meter. Lag en strek på 10 meter, få de til å gå lengden et par ganger, fjern så streken og be de gjøre det igjen. Da er det bedre for en del av guttene å si de skal gå 10 meter uten en målestokk på forhånd, og at de først etterpå måler hvor langt de har gått. De skal ikke bare reprodusere, de skal erfare og utvikle sin egen forståelse.

  3. Det skal tenkes og grubles i alle timer. Det er fint med en løpetur om morgenen i første time, men det er bare en løpetur. Det fikser ikke noe. Etterpå fortsetter dagen på skolen med å sette gutter i situasjoner som ikke er særlig produktive på lang sikt, og det kan ha ubehagelige konsekvenser. Hvis man setter et barn inn i et rom hvor lydnivået er veldig høyt, kan det trigge noen til å bevege seg, og løpe rundt fordi lyden i rommet hele tiden er en belastning. Skolen er anstrengende og krevende, og det skal den også være til en viss grad. Men må vi leve med at rommet er så fullt av støy, og er designet på en slik måte, at gutter har det vanskelig? «Der skal en kulturendring og en anderledes didaktik til», ifølge den danske artikkelen.

  4. Veggene er oftest hvite i mange nordiske klasserom, og når klassen skal ha et nytt fag skjer det ved at eleven pakker noen bøker ned, og tar noen andre opp, og faglæreren kommer inn til dem. I Canada og England gjør de det annerledes. De har klasseværelser i forskjellige farger og med forskjellig utstyr som er tilpasset fagene. De har engelsklokaler, geografilokaler, musikklokaler osv. Fagrommene er spekket med artefakter og gjenstander, som minner elevene om, hva de har undervisning i. Det er en annen måte å koble sanseligheten på når rommene er utstyrt etter fagets særtrekk. Elevene besøker fagene og ikke omvendt.

  5. Det vil være godt for mange gutter å få til en større materialitet i undervisningen. Hvis elevene arbeider med dikt i norskfaget, kan man lage et oppsett med en lesestol, og en talerstol, hvor de leser diktene opp, eller at man henger plakater opp med diktene pent skrevet ut. På den måten får arbeidet med dikt koblet en aura på seg, og kan bli noe varig.

Og her er 5 tips om å skape et godt læremiljø i klassen  

Du som lærer vil få mye igjen for at du har tenkt på å:

  • bruke mye visuell støtte for det som skal sies og forklares

  • skape en tydelig struktur og gi tilstrekkelig med tid

  • snakke i korte setninger og forklare alle vanskelige ord

  • innby til samspillsituasjoner eller samarbeid

  • skape et behagelig lydmiljø

Klassen

Sakprosaboken "Klassen" av Marte Spurkland viser hvordan læreren Anette blir helt uerstattelig for sine elever. Både hvem læreren er og hva læreren gjør er viktig for elevene. Denne boken er ikke som en vanlig fagbok der pedagogikk og skole behandles kritisk, forskningsbasert eller «belærende». På en måte gir den gode råd til klasseledelse indirekte ved å portrettere 7 ungdommer i en videregående klasse en og en. «Marte Spurklands rapport fra et skoleunivers treffer midt i planeten» skrev kritikeren i NRK, Knut Hoem, da boka kom ut i fjor høst.

Han leser boka som en forelder og beundrer læreren Anette og hennes undervisning. Leser du som lærer boken finner du kanskje fokus på helt andre ting – f.eks. hvordan læreren samtaler med elevene og hvilken interesse hun viser, og hvordan hun gjør underverker i livet til de syv elevene.

Fra teori til praksis  - forskning på klasseledelse

På Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, arbeider alle med å undersøke og å finne ut mer om hva som skaper det gode miljøet for læring. Felles for både forskningen, undervisningen og samarbeidet med barnehager og skoler er at det er den voksne som har nøkkelen. Lederne og lærerne har forutsetningene gjennom stadig øvelse og kontinuerlig kunnskapstilegnelse. Ett av forskningsprosjektene våre heter CIESL. Det står for Classroom Interaction for Enhanced Student Learning.

Prosjektet vil utvikle kunnskap om hvordan lærere videreutvikler samspillet med elevene i klasserommet. Lærerne som er med i prosjektet deltar i en intervensjon som fokuserer på klasseledelse. Filming av lærerne i klasserommet er en del av metodikken. Ett mål er å undersøke hvordan faktorer i skolens strukturer eller i selve organisasjonen kan fremme eller hemme implementering, og i neste omgang ha innvirkning på elevenes læringsutbytte.

Hva som kjennetegner en god relasjon og et godt samspill mellom lærere og elever har vi kunnskap om gjennom fyldig forskning, men vi vet langt mindre hvordan en lærer kan omsette denne kunnskapen til praktisk handling i klasserommet. CIESL vil nettopp utvikle hvordan lærere omsetter forskningsbasert kunnskap til praktisk handling i klasserommet. Nettsidene til prosjektet byr på mye interessant fagstoff og filmer, og mer vil komme.

Et annet spennende forskningsprosjekt som pågår nå om klasseledelse heter LISA - Linking Instruction and Student Achievement. Dette har tilhold ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Her brukes også filming av lærere som underviser i fagene matematikk eller i norsk, 100 lærere i 8.klasse. Og elevene spørres også. Spørsmålet er: Hva er god undervisning?

Noen gode råd til læreren kommer fra forskergruppen allerede:

  • Undervisningen må være tydelig. Læreren må gi elevene tydelige læringsmål.

  • Undervisningen må formidles klart og utvetydelig

  • Undervisning med ulike læringsstrategier – ved vise hvordan ferdighetene skal utføres

  • Undervisningen blir enda bedre om du klarer å vise til overføringsverdi – altså at det blir tydelig at det er en sammenheng mellom det elevene jobber med i den ene timen kan brukes seinere, eller hva de kan bygge på av det de allerede har lært.

LISA-prosjektet tar opp og undersøker 4 forskjellige dimensjoner i undervisning. Som i rådene over er den ene knyttet til tydelighet – hva, hvordan og hvorfor, den andre er spørsmålet om hva som kreves av elevene, den tredje dimensjonen tar for seg deltakelse og kvalitet i kommunikasjonen, altså om samtalekvaliteten i klasserommet. Den siste dimensjonen er den dimensjonen som også kommer så godt fram i boken til Marte Spurkland, det er en dimensjon som er helt avgjørende for god undervisning. Den handler om hele klassemiljøet, og er en forutsetning for at læring i det hele tatt skal skje!

Her har LISA gått ut med et viktig funn: Norske ungdomsskoler er preget av godt klassemiljø og lærere som er gode på klasseledelse.  Ikke minst finner forskerne at det er en varme mellom lærere og elever.  

Konklusjonen på denne epistelen blir dermed

Jeg forsøker meg med å si noe om at 5 gode råd om dette og 5 gode råd om noe annet ikke hjelper så mye, det vet jo alle. Boken til Spurkland som portretterer både elever og lærer i sammenhengende fortellinger er en rik kilde til refleksjon, og bringer deg som leser og lærer inn med både hode og hjerte.

Kortfattet rådgivning og tips-listeskriving for å skape orden i en kompleks lærerpraksis er allikevel mye i bruk, og kan kjennes godt å kikke på – som huskelapper. Men uten refleksjon, øvelse, lesing av fagstoff og stadig undersøkelse av hvilken teori eller kunnskap og erfaring som ligger bakenfor tipsene så skjer lite endring som varer.