MENY

Har du et trygt og godt skolemiljø?

Endringene i Opplæringsloven kapittel 9a, som trådde i kraft 1. august 2017, diskuteres. Er de til elevenes beste eller blir elevens rettigheter svekket?

Lærer møter elever i døra til klasserommet En endring ved kapittel 9a er at alle ansatte ved skolen har plikt å følge med på om elevene har det trygt og godt, skriver Stine Sævik i denne bloggposten.

Engasjementet er stort, og det med rette. Det er lovfestet at alle elever skal ha det trygt og godt. Elevenes skolemiljø er nemlig avgjørende for læringsutbytte og for den fysiske- og psykiske helsen til elevene.

Vi har alle et behov for å føle trygghet. Fysiologisk skjer det noe med oss når vi er utrygge, og denne reaksjonen endrer atferden vår. De fleste av oss har vært i situasjoner hvor vi har følt oss utrygge. Det kan være det korte øyeblikket når du er ute og kjører bil og du plutselig ser en annen bil i øyekroken. Hele kroppen reagerer svært raskt med blant annet økt hjerterytme, puls og pust, spente muskler, oppsperrede øyne og utvidete pupiller.

Den fysiologiske reaksjonen bidrar til at atferden endres. Noen blir sint, andre blir redd, mens noen fryser helt fast. Når du ser at det ikke blir en kollisjon, at faren er over, kobles tankene på og forteller deg at dette gikk bra. Du puster ut og kjenner at kroppen slapper av, og du slapp unna med en kortvarig, ubehagelig opplevelse. Slike enkelthendelser behøver ikke påvirke oss spesielt, men går du derimot rundt over lengre tid og føler at du ikke har det trygt og godt, kan det føre til mer langvarige og alvorlige konsekvenser.

Ved ubehagelige og langvarige påkjenninger kan kroppen bli rammet av stressreaksjoner. Ved forhøyet stressnivå over tid vil det kunne gå ut over nervesystemet vårt, og vi kan få en sympatisk aktivisering som hemmer bearbeiding av kortikal informasjon. Det betyr at hjernen får lite energi til blant annet å tenke, for den bruker all energi på å sanse og føle. Dette kan forklare hvorfor det blir så vanskelig for noen å være konsentrerte, svare på spørsmål og huske det som blir sagt i en stresset situasjon.

Har du en elev som gruer seg til å gå forbi busskuret etter skoletid, vil denne eleven kanskje bruke tiden og energien sin på å kjenne på det. Tankene vil være et annet sted enn på mattestykkene på tavlen, som for eksempel på hvordan komme seg hjem etter skoletid. Skal elevene ha et læringsrikt utbytte av å gå på skolen, må de derfor ha et trygt og godt skolemiljø.

Den subjektive opplevelsen

– Har du det trygt og godt på skolen? Det spørsmålet kan du stille til alle elever, på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole. Svarene vil variere. Noen elever føler at skolemiljøet er trygt og godt, uansett hva som skulle skje. For andre vil det å gå forbi busskuret på vei til og fra skolen, det å være ute i friminuttet, å si noe høyt i klassen eller å delta i gymtimen være ubehagelig. Vi er alle forskjellige, også når det kommer til hva som oppleves som trygt og godt.

Mye har skjedd i elevens liv før de begynner på skolen, og det er med på å forme dem. Genetikk, forhold under svangerskapet, tidlig tilknytning og oppvekstsvilkår påvirker hvordan ting oppleves og har betydning for hvor trygt og godt vi må ha det for at vi blant annet skal være konsentrerte, motiverte, huske og dermed lære.

Svarer en elev at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt, har skolen plikt til å gjøre noe med det, selv om resten av klassen skulle svare noe annet. Endringen av kapittel 9a betyr at den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet vektlegges tydeligere. Det blir rett og slett lovstridig å bagatellisere en elevs egen opplevelse av skolemiljøet.

Det observante blikket

En annen endring ved kapittel 9a er at du som ansatt på skolen, enten du er lærer, SFO-ansatt eller vaktmester, har plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt. For at du skal kunne klare å være observant og følge med på skolemiljøet, må du kjenne elevene. Endring av atferd bør nemlig alltid sees på som et varselsignal, men all atferd, som for eksempel at eleven er utprøvende, utagerende, uinteressert, stille og/eller innesluttet, er signaler på at noe ikke er som det skal være.

Andre tegn kan være at mat- og søvnmønster endres. Kanskje observerer du mer kroppslig uro, konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Økt fravær er et annet typisk signal en må være obs på, og som bør føre til at du spør deg selv om elevene har det trygt og godt. Den atferden du observer kan være symptomer på mer underliggende problemer, og har du en mistanke om at en eller flere elever ikke har det bra, så er det din plikt å undersøke hvorfor. Å snakke med elevene og vise at du er der for dem kan da være en god start. Her kan du lese mer om hva skolen skal gjøre for å sikre et trygt og godt skolemiljø.

Ved å ivareta et trygt og godt skolemiljø vil du kunne bidra til økt læring og bedre fysisk og psykisk helse hos elevene. Du vil rett og slett slå tre fluer i en smekk.

God sensommer og lykke til med skolestart!

 

Stine Sævik sine tidligere blogginnlegg