MENY

Inkludering eller integrering

Ordene forveksles, brukes om hverandre i skolespørsmål – og aller mest blir ordene en salig blanding i media og politikk når det gjelder temaet barn og unge med flyktningbakgrunn og deres muligheter for å komme igang med livet i barnehage og skole.

Integrering benyttes mest om organisatoriske tiltak, mens inkluderingen handler om å utvikle «limet» elevene mellom. Så kan vi ikke si at de skal først og fremst inkluderes i den norske barnehagen og skolen?

God integrering koster, men dårlig integrering koster mer var svaret på kartleggingen kunnskapministeren fikk utført fra FaFo  (mars 2016).  Og det hele kommer an på om vi klarer jobben med å inkludere barn og unge som kommer til barnehage og skole.

Alle har rett til å tilhøre en klasse. Språkbruken vår kan gjøre en forskjell. Det er i strid med gjeldende lovverk (opplæringsloven) når begrepet inkludering – eller oftest integrering – benyttes primært om elever som vi forbinder med bestemte typer vansker, og at det er nettopp disse som skal integreres/inkluderes. Inkludering er en vedvarende utviklingsprosess for fellesskapet, som gjelder alle, mens integrering peker på tiltak som har til hensikt å oppnå fellesskap for noen som står utenfor.

Rydding i begrepene

Susan Tetler skriver at integreringsperspektivet oppstod på slutten av 1940-årene, etter krigen, i en tid som var preget av humanistiske visjoner og idealer. Integrering av minoritetsgrupper kom på kartet som politikk, og fokus på demokratiske samværsformer. Integrering betinger fysisk tilstedeværelse.

Inkluderingsperspektivet dukket opp først på slutten av 1980-tallet, vi fikk «en skole for alle», fokus og ansvar flyttes fra individet til de betingelsene og mulighetene som læringsmiljøet  byr på, og vi får en kritikk av skillet mellom spesialpedagogikk og  almenpedagogikk. Inkludering betinger tilstedeværelse, men ikke nødvendigvis fysisk, det forutsetter aksept og deltakelse. Det er altså de relasjonelle forholdene vi snakker om når begrepet inkludering skal brukes.

Læringsmiljøsenterets nettsider har en menyknapp som heter Inkludering. Her finnes artikler der utgangspunktet er at de som ofte står i fare for å bli marginalisert må få anledning til å delta i fellesskapet på linje med de andre – det må være et felles ansvar for organisasjonen. Temaene i artiklene har overskriftene:

  • Ut av klassen
  • Barn med flyktningbakgrunn
  • Sårbare barn i skolen

Litteratur

Befring, Edvard og Tangen, Reidun (red.), (2001) Spesialpedagogikk. Oslo, Cappelen Akademisk.

Olsen, Mirjam Hakestad (2014). En inkluderende skole? Oslo, Cappelen Akademisk.

Tetler, Susan (2015). Inklusion – som teoretisk begreb og pragmatisk bestræbelse. Cursiv, nr 17. DPU, Aarhus Universitet, 2015.