MENY

Kapittel 9a i opplæringsloven foreslås endret

Hvor lang tid tar det før endringer i lovverket nedfeller seg i profesjonell praksis, eller hos folk flest for den saks skyld?

Det er et spørsmål som kan være aktuelt nå når Djupedalutvalget har avlevert en innholdsrik utredning: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. (NOU 2015:2) Det forslås lovendring av Kapittel 9a i opplæringsloven.

Bruheims dikt summerer godt opp hele utredningens innsats med å gi bakgrunnsstoff, foreslå tiltak for å bekjempe mobbing, trakassering og krenkelser i skolen, og begrunne med kunnskap om hvordan bygge gode læringsmiljø for alle elevene:

"Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til".

Utredningen kan brukes som et oppslagsverk. Her er det fyldig med aktuelle og ferske referanser som kan studeres dypere for fagmiljøene innen skole og utdanning. Det handler om å gjøre skolen til et bedre sted å være for alle elever. Alle skal høre til!

Kapittel 9a i opplæringsloven er diskutert og tolket gjennom årene. Paragrafen kalles ofte Elevenes arbeidsmiljølov. Når den nå foreslås endret er det fordi det uttrykkes fra mange hold en sterk bekymring for elevenes rettssikerhet. Elevenes rettigheter blir ikke i stor nok grad oppfylt i dag, står det svart på hvitt. Håndhevingen av opplæringsloven skal styrkes. Barneombudet kan få en myndighet til å vedta sanksjoner der det viser seg at klager fra elever og elevers foresatte ikke er hørt. Det foreslås at en uavhengig skolemiljøklagenemd skal opprettes – og den skal behandle slike vedtak fra Barneombudet. Alt dette for å gjøre tiden kortere for de elevene det gjelder, og for å gjøre saksbehandlingen smidigere. Del 4 i utredningen presenterer forslagene. Endring av Kapittel 9 a er ett av disse.

Det var diskusjon i Stortinget da opplæringsloven fikk denne paragrafen. (Innst.O.nr. 7 (2002-2003).  §9a – 1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Vi vet at et trygt psykososialt miljø er en forutsetning for læring samtidig som det også er et mål i seg selv. Utvalget foreslår å løfte fram elevenes plass  i en hel skolekontekst tydeligere enn i dag. Det har vært brukt svært mange forskjellige beskrivelser av hvordan læringsmiljøet/skolemiljøet for alle elever skal/må/bør utvikles til å bli et trygt/ godt psykososialt miljø,  en individuell rett,  –  nå foreslås det at det må lages en formulering som kan gjelde, og som kan brukes i alle sammenhenger. Fordi når det brukes så mange forskjellige ord og begreper blir det uklart hva målet er. De foreslår blant annet at ordet læringsmiljø i loven blir til skolemiljø.

Det er nødvendig med bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger. Og utvalget peker på at en av grunnene til at loven ikke er god nok på dette punktet er at skoleiere, skoler, foreldre og elever ikke har kjennskap i tilstrekkelig grad, eller kanskje heller ikke forståelsen av det som står i kapittel 9a. Elever og foreldre må få informasjon om sine rettigheter – utvalget ønsker at 9a endres slik at den får større gjennomsklagskraft og kan  brukes mer direkte i praksis.

Da Åsa Gruda Skard og Magne Raundalen snakket til det norske folk gjennom den ene TV-kanalen vi hadde «i gamle dager» som 1970-tallet er, om  barndommens betydning for utviklingen av et voksent menneske, om at vold mot barn var ulovlig, og straffbart fra 1972, innebar det en kraftig og virksom folkeopplysning som skapte god debatt og dermed kjennskap og forståelse til lovens ordlyd. Å forsvare fysisk straff overfor barn i dag gjør ingen. Men hva med kunnskapen vi har om at så altfor mange barn hver dag gruer seg til en vanskelig skoledag?  Hvordan nå fram til alle med budskapet i §9a i opplæringsloven?