MENY

Kulturkompetanse i barnehage og skole

Trenger vi begrepet kulturkompetanse, eller skygger det rett og slett for andre sider av livet som er vel så viktige for skole og barnehage?

To jenter sitter ved siden av hverandre. En med hijab og en uten. Foto: Morten Brun. Ser vi først og fremst kulturforskjellene når vi møter barn og unge fra en annen kultur? Foto: Morten Brun.

Det finnes mange tilbud om kurs og videreutdanning i kulturkompetanse beregnet på barnehagefolk, skolefolk, barnevern og flere andre «relasjonsyrker». Trenger vi det, eller er kulturkompetanse et begrep som rett og slett skygger for andre sider av livet?

Mange av oss arbeider i dag sammen med mennesker fra forskjellige deler av verden. Mangfoldet finnes på de fleste arenaer. Lærere samarbeider med foreldre og elever med svært ulik bakgrunn.  At vi er både forskjellige og like, om hverandre, hele tiden, blir raskt en erfaring i slikt samarbeid.

Når en familie som kommer fra et annet land skal etablere seg og begynne å leve i Norge, kan det være at det er kulturkompetanse vi har behov for i barnehagen og skolen: «De er fra Polen, og der er det vel slik og sånn…».

Hvis kulturkompetanse handler om å tilegne seg faktakunnskap om landet de kommer fra, er det nyttig. Men er det slik vi tolker kulturkompetansebegrepet? Er kultur noe bare «de andre» har?

Det er like viktig å se på seg selv som på «de andre»

Utgangspunktet for kulturkompetansebegrepet er å skape og å vise respekt for kulturelle forskjeller. Det er et bra utgangspunkt. Men å respektere andre har mest å gjøre med relasjonskompetanse, noe som handler mindre om kunnskapen du har om ulikheter i oppdragelsesstiler, matretter og skikker i ulike kulturtradisjoner.

Noe av det viktigste er å reflektere over egne fordommer – for de er der. Og ikke minst er det vesentlig for oss som bor her fra før å være bevisste vår egen kulturelle identitet og verdiene vi har. Å ha bevissthet om egne kulturelle særtrekk øker kunnskapen om egen kultur, og da blir det lettere å forstå andres. 

Et eksempel: Hvis du som lærer ikke stoler på din kunnskap og erfaring med læring og undervisning, men tillegger kulturforskjellene for stor vekt, kan det føre til at du blir usikker på om kunnskapen din, og ferdighetene ikke er gyldige i arbeidet med nyankomne.

Hva er akkulturasjon?

Akkulturasjonsteorien og -modellen til J.W. Berry forklarer de forskjellige prosessene som kan oppstå når barn og voksne kommer til et fremmed samfunn og skal etablere seg. Den viser derfor hva som er viktig å kunne noe om i tillegg til kultur. Mange forandringer oppstår selvfølgelig når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe.  Jeg synes det hjelper på forståelsen å få forklart begrepene og se på mulighetene for inkludering – eller risikoen for marginalisering. På Læringsmiljøsenterets nettsider finner du en kort innføring i Berrys akkulturasjonsstrategier.

Og i boken Mangfold og mestring i barnehage og skole av Hildegunn Fandrem blir teorien mer utførlig forklart. 

Opprettholder vi stereotypier?

Tilbake til videreutdanningen og behovet og ønsket om å få flere faglige begrunnelser for egen praksis.  Vi er vel flere som kan kjenne oss igjen sitatet under

 « …det er litt frustrerende, for kurset  har rett og slett gjort alt mer komplisert. Vi kommer fra en hektisk arbeidshverdag og ønsker å lære noe verktøy vi kan bruke i arbeidet, men det vi sitter igjen med er at dette området er ennå mer komplekst enn vi allerede trodde.» (Thorshaug m.fl. 2010:139)

Kurset det siktes til var innen minoritetsperspektivet i barnevernet. Mange av studentene mente at det er mer krevende å arbeide med etniske minoriteter enn med norske familier først og fremst fordi:

  • språk og kommunikasjon er vanskelig, pga. manglende felles språk
  • familieorganiseringen er ulik
  • det er ulikt syn på oppdragelse og barn
  • det oppstår fort usikkerhet i møte med forskjellige religioner

Det kan se ut til at de spurte studentene er mest opptatt av ulikheter. Hva med kunnskap om det faktum at de som kommer fra et annet sted til vårt land fordi de har flyktet, eller søker seg arbeid gjennom EØS-avtalen, er økonomisk fattigere enn befolkningen i landet de kommer til, og hvilke utfordringer innebærer det? Og hva med kunnskap om rasisme og diskriminering? Hva med kunnskap om fordommer og identitet? Disse temaene er ikke framtredende i studentenes ønsker når det gjelder innholdet i studiene.

Har vi en tendens til å forstå de nyankomnes vansker med å komme inn i det norske samfunnet som at det handler om store kulturelle forskjeller? Det er sjelden vi hører fra dagens politiske hold at det kan forklares med makt og ulikhet når det gjelder økonomi, samfunnsstrukturer osv. Trenger en i det hele tatt å definere kulturforskjeller? Forestillinger om at det er så store ulike kulturelle kategorier kan føre til rasisme og diskriminering.

For er ikke det å arbeide med forskjeller i barnehage og skole nettopp det som kjennetegner profesjonen din som lærer og pedagog?

Referanser:

Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand : Høyskoleforlaget.

Thorshaug, K., Svendsen,S. og Berg,B. (2010). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttet flerkulturelt barnevern. Trondheim, NTNU, Samfunnsforskning.

UiS logo