MENY

Pedagogikk som skrivekunst

Den som vil skrive for praktikere i skolen må kjenne sitt publikum og vite hvordan man kan framstå med troverdighet selv om man ikke selv er praktiserende lærer.

Dette skriver  Frøydis Hertzberg i artikkelen «Å skrive lesverdig og troverdig om skole».Temaet er viktig for lesende lærere,  men ikke minst er det viktig for  forfatterne. Mange forfattere, kanskje de fleste, ser på skolen og barnehagen litt utenfra, det kan være noen år siden de hadde førstehåndskunnskap om livet der, eller det kan også være at de aldri har vært hos «praktikerne» i det daglige. Forfatterne av pedagogikkbøker er forskere og arbeider ved høgskoler og universitet.  Det finnes unntak. Og det er absolutt mulig å skrive interessevekkende pedagogikktekster selv om forfatteren ikke selv er daglig tilstede i barnehagen og skolen. Kanskje det nettopp er det som skal til – et eksternt blikk?

Hvem leser pedagogikk?

Studenter på lærerutdanningen, og studenter som studerer faget pedagogikk  leser selvfølgelig pedagogikkboka eller pedagogikkteksten. Men hva med de  som forlaget nesten alltid setter inn i vaskeseddelen bak på boka som primær målgruppe: «Den praktiserende barnehagelærer og lærer? »

«Jeg leser noe hele tiden» sier min venninne som er lærer, og jeg vet det, hun har alltid lest den siste romanen, en aktuell biografi og er oppdatert   – men hva med fagligheten, er hun ivrig på å lese pedagogikk? Mitt fag er litteratur sier hun, hun er norsklærer i videregående skole. Og mitt fag er realfag sier en annen god lærerbekjent. Pedagogikk vil de ikke mene er deres fag.  Hva er det med pedagogikkboka? Hvem regner pedagogikk som sitt fag?

Tilbake til Frøydis Hertzberg. Hun hevder at det er tre hovedutfordringer som forfattere av all  faglig skriving må sette foran seg:

  • Du må ha noe å si
  • Du må si det på en sånn måte at du blir lest
  • Du må si det på en sånn måte at du blir trodd

For hvis ikke  budskapet er tydelig og troverdig, så blir det ikke lesverdig for den som er i målgruppen for teksten. Men allikevel blir ikke de mange flotte, fristende utgivelsene innen pedagogikk mye lest ute i skolen. Det vet vi, det er undersøkt. Og det er noe som sies blant mange i forleggerbransjen. For noen år siden skrev jeg en artikkel i Bedre Skole (2012, nr 1) om dette : På tide å lese. Om å holde seg faglig oppdatert som lærer. Den provoserte noen – og det kom et svar i neste nummer. Svaret var kort formulert at det finnes ikke tid til å lese.

Kunnskap til folket

Det er morsomt å lese om et personale som leser pedagogikk, kanskje det er slik det må gjøres? Faglesing må struktureres og settes i system. Dagene er travle og det er lite tid til boka og teksten. Men for å bli bedre i yrkesutøvelsen og for å få nye perspektiv må det leses. Hvilke bøker finnes innenfor barnehagepedagogikk og skolens pedagogikk? Disse bøkene ligger ikke i stabler hos lokal bokhandel. Og de er ikke utstilt på biblioteket. Her må plandager, personalmøter, avdelingsmøter og pedagogiske ledermøter fylle på med boktips og utstillinger av selve den fysiske boka eller en eller flere kopierte artikler fra fagblad. Finn en ansvarlig blant personalet!

Å bli inspirert til å skrive

Det finnes også bøker om det å skrive gode fagbøker. Jeg vil anbefale tre av dem som inspirerer til å skrive – langt eller kort, men om faget:

Andersen, Merete Morken (2008). Skriveboka. Oslo; Aschehoug forlag

Lie, Sissel og Thowsen, I.(red.) (2000). Fagskriving som dialog. Oslo: Gyldendal Akademisk

Nygaard, Lynn P. (2015).  Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense & Being Heard. 2. utgave. Oslo, Universitetsforlaget

UiS logo