MENY

Skal slekt følge slekters gang?

Kan du huske hvor langsomt desember gikk da du var liten? Husker du hvor mye du gledet deg? Barn av i dag gleder seg nok like mye til jul som vi gjorde, men mye har likevel forandret seg.

Barnehender holder deig over et bord. Foto: iStock. Barnehage og skole tar vare på mange av juletradisjonen som før var forbeholdt hjemmet. Foto: iStock.

"Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang…."

Slik lyder en strofe fra en av de mest kjente julesalmene vi har. Det får meg til å tenke tilbake på min egen barndoms jul. Jeg gledet meg så vanvittig til julaften! Desember sneglet av sted. I det hele tatt ser jeg tilbake på min egen barndom som en hel liten evighet. Natt til selveste julaften sov jeg alltid dårlig. Kroppen kriblet av spenning. Et år ønsket jeg meg dukkevogn. Jeg husker fortsatt at jeg snek meg opp grytidlig julaften morgen, og smugtittet gjennom nøkkelhullet til stua. Der stod vogna! Fin og rød. Akkurat slik jeg ønsket meg.

Min barndom var preget av god tid og en mamma som var hjemmeværende fram til jeg begynte på skolen. Skoleveien var ikke farligere enn at jeg kunne snuble i ei rot. Og stien gjennom den lille skogen til skolen, var mørk vinterstid.

Barnehage og skole har en viktig rolle i barns liv

Arven fra egen barndom er blitt videreført til egne barn, men også justert og betydelig moderert i forhold til det jeg husker mine foreldre gjorde for å skape julestemning.

Våre gutter startet tidlig i barnehage. Der utviklet de varige vennskap. Jeg tror de har svært mange gode barndomsminner om jul og andre tradisjoner fra tida i barnehage og skole. Dorullnisser, dekorasjoner og bruksgjenstander har blitt produsert, pakket inn og sendt hjem til mamma og pappa. Som foreldre har vi fått være med på Luciaopptog, nissefester, julespill og juleverksted for å nevne noe. Andre sosiale og tradisjonsrike aktiviteter har foregått året rundt. Både vi og barna våre er slik blitt godt kjent med mange andre mennesker i nærmiljøet, både voksne og barn. Mange av de ansatte har vi også blitt godt kjent med. De har bydd på seg selv og strukket seg langt for at barna skulle få en god oppvekst. Forskjellig fra min, men minst like bra.

Som foreldre har vi opplevd at de voksne i barnehagen og på skolen oppriktig har brydd seg om barna våre. Vi har følt oss trygge på at de mest betydningsfulle personene i våre liv har blitt godt ivaretatt hver eneste dag. De har blitt sett, trøstet, oppmuntret og støttet. De har blitt stilt krav til og satt grenser for. De har lært å ta hensyn til andre og hvordan de kan være en god venn. De har lært om forskjellighet og det å respektere andre. I barnehagen og skolen har de lært om ulike familieformer, forskjellige kulturer og andre religioner. I møte med mangfoldet i barnehagen og skolen har de sett at folk kan leve livene sine svært forskjellig, og at det ene er like bra som det andre. De har lært at barn og unge kan ha ulike utfordringer i livet, og gjennom det utviklet en beredskap for å håndtere eget liv, men også kunne være gode støttespillere for andre. 

Outsourcer vi barndommen?

I dagens samfunn overlates mye av foreldreansvaret til barnehager og skoler. Barndomsminner skapes i større grad enn før innenfor organisert virksomhet. Thomas Nordahl omtaler det som outsourcing av barndommen, noe som stiller særlige krav til godt samarbeid med hjemmet. Foreldre må vite at barna er trygge og trives i barnehagen og på skolen, og ha mulighet til å medvirke i egne barns oppvekst. Barnehagen og skolen har behov for foreldre som ikke overlater oppdrageransvaret, men som aktivt samarbeider for å skape en god oppvekst for både eget og andres barn. Ingen klarer oppdraget alene.

Samtidig som tida barn og unge tilbringer på skolen har blitt utvidet, har vi en fellesskole hvor alle elever har rett til å oppleve tilhørighet både faglig og sosialt. Dette innebærer at mangfoldet i barnehagen og skolen er like stort som i samfunnet for øvrig. Uansett hvilken bakgrunn og hvilke forutsetninger barna har, har de rett til å trives, lære og utvikle seg positivt. Mangfoldet stiller høye krav til barnehagens og skolens samlede kompetanse. De ansatte må inneha de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å møte mangfoldet, slik at barna får den opplæringen de har rett til.  

Hva kreves av de ansatte?

Idsøe, Bru & Øverland peker på behovet for at ansatte i skolen har engasjement og emosjonelt overskudd for å kunne ivareta elever med psykiske vansker. Mon tro om ikke det samme gjelder for å kunne ivareta elever generelt? Gode relasjoner mellom lærer og elev er et viktig fundament for elevens læring og utvikling. En god relasjon forutsetter at den voksne bryr seg om eleven. Når en god relasjon er etablert, vil den være givende for både lærer og elev. Samtidig er relasjoner skjøre og må næres og pleies jevnlig, og krever at den voksne både byr på seg selv og strekker seg langt for vise omsorg og interesse for hver elev. Det vil være ulikt hvor lett eller krevende den voksne opplever at det er å etablere en god relasjon til alle elever. Relasjonsarbeid er helt nødvendig, samtidig personlig krevende, og noe som foregår kontinuerlig.

En undersøkelse utført av Skaalvik og Skaalvik viser at lærere som yrkesgruppe trives godt med arbeidet sitt og er motivert for oppgavene (pdf) (s. 73-81). Kanskje gjelder dette også for andre yrkesgrupper i skolen og barnehagen? Å oppleve at barn og unge lærer og utvikler seg, er en av de viktigste faktorene for lærernes trivsel, i tillegg til positive og støttende relasjoner til kollegaer og skolens ledelse. Opplevelse av felles verdier og mål for arbeidet er også viktig.

Samtidig viser den samme undersøkelsen at graden av stress og utmattelse er høy blant lærere, uten at det utvikler seg til utbrenthet i form av kyniske holdninger til elevene. Det viser at lærere har høye yrkesetiske verdier, og er villige til å strekke seg svært langt for eleven sine. Det som i størst grad fører til stress og utmattelse blant lærere er opplevelsen av arbeidsmengde og tidspress, i tillegg til opplevde utfordringer med disiplin og elevens motivasjon for læring.

Både enkelteleven, skolen og samfunnet er tjent med at lærere og andre som jobber i skole og barnehage har nødvendig kompetanse, engasjement og emosjonelt overskudd.

Nå telles det ned mot jul! For ansatte i barnehage og skole kommer nok juleferien som bestilt. Etter timer, dager, uker og måneder med intensivt relasjonsarbeid gjør det godt med en liten pause.

Hva kreves av skoleeier og skoleledelsen?

Enda viktigere enn en velfortjent ferie er likevel at det på den enkelte skole arbeides med trivsel, og det at enkeltansatte ikke står alene i utfordringer knyttet til klasser eller enkeltelever. Trivselsfaktorer for lærere er å være en del av et godt kollegialt og sosialt miljø, og en kollektiv skolekultur der man har en felles forståelse av skolens mål og verdier (Skaalvik & Skaalvik, 2016). I tillegg vil god egenomsorg og gode støttesystemer i og utenfor skolen beskytte lærere mot overbelastning, og bidra til at de opprettholder det nødvendige engasjementet for elevene (Idsøe, Bru & Øverland, 2016).

Takk

Herved formidles ønsket om velfortjent juleferie, til alle som jobber i skoler og barnehager. Dere fortjener en stor takk for innsatsen dere gjør hver eneste dag for at barna og ungdommene våre skal få en trygg oppvekst og mange anledninger til å skape gode barndomsminner. Takk for at dere i år igjen skaper julestemning og viderefører arven fra tidligere slekter videre, og samtidig lærer barna våre å verdsette og respektere mangfoldet og å delta i et flerkulturelt samfunn.

God jul og godt nyttår!

 

Referanser

Idsøe, E. C., Bru, E. & Øverland, K. (2016): Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I Bru, E., Idsøe, E. C. og Øverland, K. (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 291 – 298). Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. (2015): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2017): Trivsel og stress blant lærere i grunnskolen og videregående skole. Bedre skole, 29 (2), s. 73 – 81.