MENY

Tidlig innsats?

For en tid siden ble jeg presentert for en mors opplevelse fra en konferansetime med lærer. Samtalen gjaldt sønnen som går i 1. klasse. Vi kan kalle han for Fredrik. Fredrik er født sent på høsten, og denne samtalen fant sted i januar, altså etter litt over 4 måneder på skolen.

I samtalen startet lærer med å fortelle at hun var så bekymret for Fredrik at hun lå våken om natta. Dette kom svært overraskende på mor, og hun spurte om hva som var så bekymringsfullt. Det handlet om at han ikke kan lese, at han har problemer med å ta i mot beskjeder og at han for det mest svarer ‘vet ikke’ når læreren spør han om noe. I følge læreren manglet han også empati. Hun kunne videre fortelle at han lå dårligst an av alle i klassen. Men – nærmest i en bisetning – legger hun til at han har hatt en enorm utvikling siden han startet på skolen i høst!

Mors fortelling om Fredrik var ganske annerledes. Hun sier han kan alle bokstavene og at han har begynt å lese korte ord. Han er svært konsentrert og engasjert når han holder på med ting han liker, f.eks. å bygge lego. Han er ikke veldig glad i lekser. Han er vitebegjærlig og spør og graver om alt mulig. Han viser stor empati og omsorg for sin søster, og er en ganske følsom og sårbar gutt. Han var ikke så motivert for skolen da han begynte i høst, men nå trives han godt.

Siden denne fortellingen kom gjennom privat kontakt og jeg ikke hadde annet å holde meg til enn mors opplevelse, valgte jeg et optimistisk og trøstende fokus, pluss et råd om å spørre lærer om hun ser noe positivt som de kan bygge videre på. Jeg kjenner jo Fredrik ganske godt, og ser at han har mange positive egenskaper og sterke sider. Jeg ser imidlertid en fare for at han kan gå i lås dersom han ikke blir oppmuntret og får anerkjennelse i forhold til det han mestrer og interesserer seg for. Hans ‘vet ikke’-svar til lærer tolker jeg som en strategi – en flukt fra et stadig vurderende og bekymret blikk. En annen fare er selvsagt at mor føler at hun må forsvare både seg selv og Fredrik overfor læreren, og forsvarsposisjoner er ikke noe godt utgangspunkt for dialog og samarbeid.

Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket over denne lærerens tilnærming til skole/hjem-samarbeid om en førsteklassing. Historien vekket min nysgjerrighet, og jeg søkte opp skolens hjemmeside for å se om jeg kunne finne noe om skolens policy og praksis. Der fant jeg at skolen har vært en besøksskole på området tilpasset opplæring. De har en strategi for tidlig innsats som omfatter 55 ulike mål for norsk i 1. klasse. Kan det tenkes at slike detaljerte mål og vurderingskriterier bidrar til at lærere blir stressa, og mer opptatt av å avsløre svakheter enn å stimulere styrker og interesser? Kan det tenkes at elevens læring og framgang kommer i skyggen av prestasjonsorienterte og detaljerte mål? Lærere vet jo at motivasjon og mestring er viktig for læring. Hvorfor var ikke dette mer i fokus i  denne vurderingen og tilbakemeldingen?

Om skolen har en prestasjonsorientert eller læringsorientert målstruktur kan ha betydning for hvordan lærere forstår og forholder seg til tidlig innsats. I Skaalvik og Skaalviks rapport Lærerrollen sett fra lærernes ståsted (NTNU Samfunnsforskning AS, 2013) (pdf), kommer det blant annet fram at læreres trivsel og motivasjon for jobben henger sammen med i hvilken grad lærernes egne verdier samsvarer med skolens verdier. En læringsorientert målstruktur ser ut til å øke lærernes trivsel og forventninger til egen mestring i større grad enn en prestasjonsorientert målstruktur.

Les mer om motivasjon og lærelyst

UiS logo