MENY

Well-being - et begrep med mange betydninger

Begrepet well-being dukker opp i OECD-rapporter og i internasjonal faglitteratur. Og det forstås forskjellig innenfor de forskjellige fagene. Psykologer bruker begrepet, helsevesenet bruker det og pedagogene og skolen bruker det.

 Helsedirektoratet har nettopp gitt ut det forfatteren, Erik Carlquist, kaller "et begrepsdrøftende notat", og det er vel verdt oppmerksomhet fra skolen.

Relasjoner, mestring, trivsel, mening, tilhørighet og autonomi ligger bak forståelsen av begrepet slik vi kjenner det fra skolehold. Det er en forståelse som dreier seg om hvor godt eleven  –  eller læreren for den saks skyld,  fungerer i sine omgivelser. En annen forståelse er mer subjektiv og innebærer at hver enkelt har det bra, og føler at tilværelsen er god for å si det litt forenklet.

Well-being er også ett av mange begrep hvor hverdagspråkets forståelse skiller seg fra fagforståelsen. Notatet fra Helsedirektoratet er et eksempel på at det er nyttig å drøfte begreper på nytt, og å holde oppe en begrepsdiskusjon  – mange av våre mest brukte skoleord er oversatt fra engelsk, vi tar de ibruk, og ofte skjer det at ordene og oversettelen ikke viser til noe enhetlig fenomen, men kan ha ulike betydninger avhengig av kontekst og prinsipper.

Trivsel i skolen
De fleste norske barn trives i skolen, det viser nasjonale og internasjonale undersøkelser. Da er vel well-being synonymt med det? Skolens rolle er å fremme barn og unges trivsel, både som en del av en god oppvekst og for deres livskvalitet for framtiden. Men settes trivsel og mestring i sammenheng?  Handler well-being mest om å mestre krav og utfordringer, eller handler det mer om aktivt å bidra til, eller påvirke omgivelsene istedetfor å kunne tilpasse seg dem? Helsedirektoratet har også nylig gitt ut en kunnskapsoppsummering: «Trivsel i skolen», som vil formidle kunnskap om både fysiske og psykososiale  faktorer som fremmer barn og unges trivsel eller «well-being» i skolen.  Oppdraget om å gjøre rede for hva trivsel i skolen innebærer, og hva forskning viser om faktorer som fremmer trivsel i skolen  er gitt til HEMIL-senteret.

Er det tid for litt språkfilosofering i sommerferien – hva innebærer trivsel i skolen? Og hvordan kan vi forstå mestringsbegrepet?  Den norske språkpsykologen Ragnar Rommetveit skriver i boken Språk, tanke og kommunikasjon(2000), at det er til hjelp i et slikt språkarbeid å skille mellom:

  • Ordene som brukes (f.eks hvilke andre ord benyttes for well-being?)
  • De faktiske fenomenene de viser til (well-being som noe som faktisk eksisterer)
  • Forestillingene vi har (ideer om og opplevelser av well-being)

Oppfordringen er herved gitt – «Well-being på norsk» er en god inspirasjon.