MENY

Masterstudie om klasseromsinteraksjon og elevengasjement

En rekke studier har undersøkt interaksjon mellom lærer og elever gjennom spørreskjema til lærere og elever. Hvilken ny kunnskap om denne type interaksjon kan observasjon i klasserommet tilføre? Dette er noe av det Åse Lill Byrkjedal Ur undersøker i sin masterstudie. 15.juni presenterer hun funn fra sin studie som del av de åpne masterpresentasjonene.

Ny masteroppgave om klasseromsinteraksjon og elevengasjement Ny masteroppgave om klasseromsinteraksjon og elevengasjement Foto: iStock

Klasseromsinteraksjon
Den norske skolen handler i stor grad om å gi elevene et høyest mulig læringsutbytte. Av den grunn er det av interesse å studere hvilke sider ved læreren som skaper et høyere faglig og sosialt utbytte hos elevene. I rammeverket Undervisning gjennom interaksjon vektlegger Hamre et. al., (2013), klasseromsinteraksjonen som en av de viktigste prosessene for læring og utvikling. I rammeverket Undervisning gjennom interaksjon blir klasseromsinteraksjonen forstått som emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte. Området emosjonell støtte viser til hvordan læreren ivaretar elevene emosjonelt ved å skape et positivt klima, være sensitiv ovenfor elevenes behov for faglig eller sosial støtte, og verdsette elevenes livsverden i undervisningen. Klasseromsorganisering handler om lærerens evne til å organisere undervisningstiden slik at elevene får mange muligheter til læring, og i hvilken grad læreren er proaktiv i henhold til atferdshåndtering, samt bruker effektive strategier for dette. I tillegg handler klasseromsorganisering om i hvilken grad det er fravær av negativt klima i klasserommet. Læringsstøtte er det siste området ved klasseromsinteraksjonen, og handler om de læringsaktivitetene læreren legger til rette for i klasserommet, og kvaliteten på disse. De fem ulike dimensjonene som inngår i læringsstøtte er: Undervisningsformat, innholdsforståelse, analyse og utforskning, tilbakemelding av høy kvalitet og undervisningsdialog. Ved å undersøke klasseromsinteraksjonen kan studien gi mer kunnskap om hva som kjennetegner høy kvalitet på læreres klasseromsinteraksjon.

Videre vil studien undersøke om høy kvalitet på klasseromsinteraksjon er relatert til karakteristika ved læreren eller klasserommet. Studien ser eksempelvis nærmere på kjønn og lærernes erfaring. Er høy grad av kvalitet på klasseromsinteraksjon relatert til kjønn, eller til lærere som har lang erfaring i yrket? Klassestørrelse er også et politisk tema, da lærernormen fra høsten 2018 er gjeldende. Derfor er også klassestørrelse verdt å se nærmere på. Hvordan er klassestørrelse relatert til lærere som kjennetegnes ved høy kvalitet på klasseromsinteraksjonen, og som viser høy undervisningskvalitet?

Elevengasjement
I studien undersøkes det også hvordan klasseromsinteraksjonen er relatert til elevenes engasjement. Det er av interesse å studere elevenes engasjement da det er vist at dette kan knyttes til elevenes læringsutbytte (Fredricks et al., 2004). Pianta, Hamre og Mintz (2012) behandler engasjement som både et utbytte i seg selv, men også som lærerens innvirkning på elevene gjennom klasseromsinteraksjonen. De har videre utviklet observerbare indikatorer på elevengasjement, og gjør det på den måten mulig å undersøke om kvaliteten på klasseromsinteraksjonen reflekteres gjennom engasjementet som elevene viser.  I Åse Lill sin mastergrad vil det bli undersøkt hvordan klasseromsinteraksjon av ulik kvalitet, kan relateres til elevenes engasjement. På den måten kan studien gi kunnskap om hvilke sider ved læreren og klasseromsinteraksjonen det vil være viktig å arbeide videre med for å gi elevene mulighet for størst mulig faglig og sosial utvikling.

Studien bygger på videoobservasjoner og spørreskjema fra lærere for å undersøke klasseromsinteraksjonen i norske klasserom. De dataene som benyttes inngår som en del av datamaterialet i CIESL. 

Åse Lill sin studie og funn vil sammen med andre masteroppgaver legges fram muntlig som en del av de åpne masterpresentasjonene 15.juni.

Referanser
Fredricks, J. A., Blumenfeld, P. C. & Paris, A. H. (2004). School engagement: Potential of the concept, state of the evidence. Review of Educational Research, 74(1), 59-109.

Hamre, B. K., Pianta, R. C., Downer, J. T., Decoster, J., Mashburn, A. J., Jones, S. M., . . . Rivers, S. E. (2013). Teaching through interactions: Testing a developmental framework of teacher effectiveness in over 4,000 classrooms. The Elementary School Journal, 113(4), 461-487.

Pianta, R., Hamre, B. & Mintz, S. (2012). Secondary class: Classroom assessment scoring system. Charlottesville, Virginia: University of Virginia.