MENY

Om å stille spørsmål som fremmer læring

Grete Sørensen Vaaland skriver om det å stille spørsmål som en læringsaktivitet. Hun gir også noen tips til hvordan perfeksjonere arbeidet med dette.

En lærer står foran og snakker med en skoleklasse. Mange elever rekker opp hånden. Foto: iStock Hvis du er bevisst på hvilke spørsmål du stiller, kan du jobbe målrettet med å fremme gode læringsdrivende samtaler i klassen.

Å stille spørsmål er en veldig mye brukt arbeidsform i skolen. Studier viser at det kan omfatte 80 prosent av en arbeidsøkt. Men viktigere enn mengden, er om spørsmålene er slik at elevenes læring blir fremmet.

I denne teksten skal vi se på hvordan Robert J. Marzano og Julia A. Simms kategoriserer ulike typer spørsmål (Questioning sequences in the classroom, 2014), og hvordan disse kan bidra til kvalitet i undervisningen. De hevder at det ikke er helt enkelt ut fra forskning å sortere ut hva som er gode spørsmål, fordi type lærestoff og helheten i undervisningen spiller inn. Spørsmålene må også ha relevans for de læringsmålene som det til enhver tid jobbes med.

Marzano og Simms definerer fire typer spørsmål

Spørsmål om detaljer

Dette er spørsmål om fakta og enkeltheter, ofte spørsmål som har svar som er enten rett eller galt. Hva er den kjemiske formelen for vann? Hvor mange kilometer er det fra Bergen til Voss?

Noen ganger er slik kunnskap nok, men detaljkunnskap er også nødvendig og verdifull. Dette fordi slik kunnskap er byggesteiner i mer kompleks forståelse og derfor nødvendig for mer avansert læring.

Spørsmål om kategorier

Dette er spørsmål som gjelder å identifisere kategorier eller å vite hva som er felles for alle elementer som tilhører en kategori, eksemplifisere innen kategorier eller å sammenligne innenfor eller mellom kategorier. Hva er felles for alle plantene i rosefamilien? Hva er forskjellen mellom et grunnstoff og en legering?

Spørsmål om forklaringer

Disse forutsetter at elevene må forklare og utrede fra tidligere svar, som å forklare virkning av en karakteristikk, eller hva som kan skje ved ulike betingelser. Hvorfor-spørsmål er typisk for denne gruppen. Det kan også være spørsmål om begrunnelser, hva-vil skje-hvis, hva er virkningen av og lignende.

Spørsmål om dokumentasjon

Det er spørsmål der elevene må redegjøre for kildene sine, dokumentere påstander eller redegjøre for hvordan de har tenkt for å komme fram til et synspunkt. Denne gruppen spørsmål kan også være utfordringer til eleven om å moderere sine konklusjoner, finne svakheter ved eget resonnement, eller se på sine forklaringer fra et annet perspektiv.

Spørsmålssekvenser kan bidra til at elevene får bedre forståelse av innholdet

Det ideelle er, ifølge forfatterne av boken, å bygge opp undervisningssamtaler med spørsmålssekvenser der elevene får utfordringer som krever økende refleksjonsnivå; fra detaljer og kategorier til forventning om forklaringer og dokumentasjon.

Det er vanskelig å få til gode læringsfremmende samtaler på avansert nivå dersom elevene mangler faktakunnskaper som gjelder temaet. Kun fakta og kategorier, altså svar som objektivt sett er rett eller feil, er ikke nok til å kunne bruke kunnskapen i mer komplekse sammenhenger.

Poenget er å bruke serier av spørsmål som bidrar til å foredle og fordype elevens forståelse av innholdet. Derfor trenger elevene å utfordres gjennom hele rekken av spørsmålssekvenser for å fremme læring som omfatter grunnleggende og mer komplekst nivå.

Slik modellerer Marzano og Simms spørsmålssekvenserSp%C3%B8rsm%C3%A5lssekvenser.png%20%28rw_largeArt_1201%29

Dette er altså en serie med fire faser, der ingen er overordnet de andre. Derfor ligger sekvensene på en rekke og ikke i et hierarkisk system. Et vesentlig poeng er at spørsmålssekvenser må være basert på læringsmål for økten og ikke bli en øvelse i seg selv.

Eksempler på sekvensene med spørsmål fra geometri

Spørsmål/oppgaver om detaljer

  • Beskriv en vinkel på 60 grader.
  • Konstruer en vinkel på 90 grader.
  • Hvilket mål bruker vi for å angi størrelsen på en vinkel?

Spørsmål om kategorier

  • Hva er forskjellen på en spiss og en stump vinkel?
  • Gi eksempel på en geometriske figurer som ikke er vinkler.
  • Gi eksempel på geometriske figurer som inkluderer flere vinkler.

Spørsmål om forklaringer

  • Hvorfor er summen av vinklene i en trekant alltid 180 grader?
  • Forklar formasjonen av vinkler som dannes når to rette linjer krysser hverandre, og forklar hvorfor summen av disse vinklene vil være konstant.

Spørsmål om dokumentasjon

  • Finn trekanter i rommet, mål vinklene og summèr.
  • Finn rettvinklede firkanter i rommet. Mål vinklene og summer.

Eksempler på sekvensene med et historietema

Spørsmål/oppgaver om detaljer

  • Hvilken krig ble utløst av skuddene i Sarajevo?

Spørsmål om kategorier

  • Hvilke typer kriger kan du komme på?
  • Hva er forskjellen på en borgerkrig og en verdenskrig?
  • Finnes det konflikter som ikke er krig?

Spørsmål om forklaringer

  • De fleste drap utløser ikke krig hverken lokalt eller globalt. Hvorfor startet skuddene i Sarajevo en krig?
  • Hvilke sammenhenger kan du se mellom resultatet av andre verdenskrig og den kalde krigen?
  • Kunne første verdenskrig vært unngått dersom skuddene i Sarajevo ikke hadde skjedd?

Spørsmål om dokumentasjon

  • Hvordan tenkte du for å komme fram til svaret på disse spørsmålene?
  • Hvilke kilder baserer du argumentene dine på?

Hensikten med å være opptatt av hvilke spørsmål du stiller, er å kunne jobbe målrettet med å fremme gode læringsdrivende samtaler i klassen. Kartlegging av egen praksis er et utgangspunkt for stadig utvikling og perfeksjonering. Gode ideer til måter å strukturere praksis på er også nyttig for å kunne endre og forbedre.

 

Tekst: Grete Sørensen Vaaland

 

Relatert

 

Referanse

Marzano, R., & Simms, J. A. (2014). Questioning sequences in the classroom. Bloomington, IN: Marzano Research Laboratory. ISBN: 978-0-9858902-6-1