MENY

Mobbeforskningsprosjektet STIGMA

Mobbeforskningsprosjektet Stigma har tatt sitt navn fra det greske ordet stigma, som betyr et «merke» eller «tegn». Sosialt stigma, er et tegn på skam eller vanære, eller bebreidende karakteristikker (wikipedia). I mobbing er det ofte en høy grad av stigmatisering.

I STIGMA søker vi å tegne aktørkart, få oversikt over hvilke mobbeformer som er i bruk, samt avdekke de ulike prosessene som skjer i sakene. Hvilke mekanismer er det som spiller inn som forverrer en sak? Hva er det som bidrar til løsning? Hvordan påvirkes de ulike aktørene i mobbesaken?

Det finnes en del forskning om hvordan offeret preges av mobbingen, men mye mindre om de andre aktørenes opplevelser av det som skjer. 

I tillegg til intervjuene, vil også dokumenter i sakene, som enkeltvedtak, være sentrale data. 

En sentral målsetning i prosjektet er å utvikle mer kunnskap om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan avdekke og løse mobbesaker.

STIGMA henter data blant annet i Læringsmiljøprosjektet, et landsdekkende tiltak rettet mot skoler med vedvarende høye mobbetall i elevundersøkelsen. Gjennom Læringsmiljøprosjektet får skolene økt kompetanse på, og veiledning i, å avdekke og stoppe mobbing, samt å forebygge mobbing gjennom sterkere klasseledelse og systematisk arbeid i skolen.

STIGMA består av tre delprosjekter

  1. Kompleksitet i mobbesaker. I dette prosjektet søker vi dypere kunnskap om dynamikken som utspiller seg i en etablert mobbesak. Gjennom kvalitative intervjuer med ulike aktører i mobbesaker (offere, plagere, foreldre, lærere, rektorer, klassekamerater, sfo-ansatte), søker vi å få frem de ulike perspektivene i mobbesakene: Når startet mobbingen? Hvordan startet det? Hvordan utviklet det seg? Opplever alle parter i saken at det dreier seg om mobbing? Hva er sammenfallende mellom de ulike perspektiver? Hva er avvikende?

  2. Historikken i mobbesaker. Hvorfor drar noen mobbesaker ut i tid, og vedvarer over flere år? Gjennom intervjuer med rektorer og gjennomgang av dokumenter som enkeltvedtak og annet, søker vi å forstå hva det er som gjør at mobbesaker blir langvarige.

  3. Læreres perspektiver på sosial interaksjon i klasserommet i et internasjonalt perspektiv. I dette prosjektet gjøres en komparativ studie av læreres oppfatninger av sosialt samspill mellom elever, og mellom elever og lærere, i klasserommet. Lærere i Hongkong, Fastlands-Kina og Norge vil bli vist noen korte filmer som viser ulike sosiale interaksjoner som skjer i klasserom, og deretter intervjues lærerne om deres forståelse av hva de ser. Hensikten er å forstå i hvilken grad de ulike kulturene har betydning for tolkningen av sosiale interaksjoner i skolen.

Forskergruppa

Mobbeforskningsprosjektet STIGMA er initiert ved Læringsmiljøsenteret, og ledes av professor Erling Roland. Forskergruppa består av syv personer ved eller tilknyttet senteret. I tillegg har prosjektet et samarbeid med Anti-bullying Centre ved Dublin City University.