MENY

Ny bok om å lede endringsarbeid i skolen

«Leiing av endringsarbeid i skulen» av Sigrun K. Ertesvåg gir leseren forskningsbasert kunnskap om endringsprosesser i skolen. Boka er høyst aktuell for skoler som gjennomfører intervensjoner som Respekt og Zero.

De aller fleste kan gjennomføre en 1500-meter. Tid man bruker og stil over gjennomføringen vil variere, men å komme fra start til mål er overkommelig. For den som skal gjøre en 1500 meter med godt resultat, må det forberedelse til. En god utøver har en grundig forberedt plan for hva som skal skje før start, hvordan startøyeblikket skal optimaliseres, hvordan de første hundre meterne skal gjøres, den neste runden, oppløpssiden og sluttspurten. For å kunne gjøre det aller beste ut av for eksempel tredje runde, må man innrette starten, og første del av løpet må tilpasses det man ønsker å oppnå mot slutten. Løperen må altså ha oversikt over ulike faser i løpet, og detaljkunnskap for å kunne gjøre det beste ut av delene og helheten.

En intervensjon som Respekt eller Zero er også noe som de aller fleste skoler kan gjennomføre i den forstand at de er til stede på kurs, gjennomfører de nødvendige undersøkelsene, avholder noen møter og kanskje litt til. Men det blir ikke resultater av slik gjennomføring.

Også et ”løp” som Respekt eller Zero må forstås som ulike faser der man konsentrerer om spesifikke oppgaver og utviklingsmål. Fasene henger sammen og virker på hverandre  det man gjør i starten har betydning for slutten og videreføringen, og ambisjoner for sluttfasen vil være viktig når man skal komme godt i gang. Det finnes gode modeller for å forstå og håndtere disse fasene på en effektiv måte. Måloppnåelse kan sikres ved at man tar i bruk forskningsbasert kunnskap om innovasjonsarbeid generelt og mer detaljert kunnskap om hva som er nødvendig i de ulike fasene underveis. En helt fersk bok har samlet og presentert slik kunnskap.

Medvind, sidevind og motvind...

En 1500-meter er over før det er gått 5 minutter, og dermed kan løperen ha kontroll på mange forhold av betydning for løpet: vær, temperatur, hvem de andre løperne er, hvordan underlaget er, og publikum. Disse tingene vil ikke endre seg nevneverdig fra begynnelse til slutt i et slikt løp.

Programperioden i Zero er ett år, mens Respekt går over to og et halvt år. Selv om rektor og skolen har kontroll på mye, vil selve tidsaspektet bidra til at skoleutviklingsarbeidet møter påvirkning fra forhold man ikke overskuer når man begynner arbeidet. Man kan med sikkerhet vite at det vil oppstå vind fra mange retninger, - medvind, motvind og sidevinder. For eksempel vil det normalt være en viss utskiftning av folk i løpet av programperioden. Hvor mange som slutter, hvem de er og hvilke nye som kommer er usikkert. Det samme gjelder nasjonale og lokale føringer som skolen må forholde seg til.

Usikkerhetsmomentene er mange på grunn av tidshorisonten, men de er også mange og uoversiktlige fordi skolen er en meget kompleks organisasjon med et høyt antall både interne og eksterne aktører og beslutningstakere. I et slikt farvann skal det likevel være mulig å initiere, implementere og videreføre skoleutvikling. For å ha suksess med endringsarbeidet, må man sette seg inn i og gjøre seg nytte av velforankret kunnskap om hva som er viktig når og hvorfor. En leder av endringsarbeid må skaffe seg slik kunnskap for å kunne ta kontroll over de forholdene underveis som kan planlegges, og for å være i stand til å gjøre riktige prioriteringer basert på planlagte og ikke-planlagte situasjoner. Ellers vil skiftende vinder blåse utviklingsarbeidet ut av kurs.

«Leiing av endringsarbeid i skulen»

Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg ved Senter for atferdsforskning har skrevet boka ”Leiing av endringsarbeid i skulen” som nylig er utgitt ved Gyldendal Akademisk. I denne boken gir forfatteren en grundig innføring i teori som gir forutsetninger for å bli dyktige til å lede endringsarbeid i skolen. I tillegg til oversikt som kan gi faglig forståelse for helheten i et skoleutviklingsarbeid, blir dette også faset opp. Detaljert kunnskap fra forskning om hva som er viktig og nødvendig, samt hva som er risikomomenter i de ulike fasene, presenteres og diskuteres.

En hensiktsmessig måte å bruke boka på kan være først å lese den sammenhengende, for så å bruke de ulike delene avhengig av hva man selv jobber med når det gjelder endringsarbeid.

En god 1500 meterløper har kunnskap og ferdigheter om helhet og detaljer, og han bruker denne kunnskapen for å gjennomføre sine løp. En god leder av endringsarbeid i skolen må også sette seg inn i kunnskap om slike løp. Like viktig er det at han virkelig anvender kunnskapen. Den nevnte boka kan gi hjelp ved at den formidler slik kunnskap. Læring og anvendelse er nødvendigvis noe den enkelte må jobbe med selv.

Når man har løpt mange 1500-metre vil erfaring gjøre at en del ting er automatisert, ferdighetene er terpet og sitter. Også ledelse av endringsarbeid kan bygges opp, og gjør at sjansen for suksess øker med tidligere suksesser. Endring vil imidlertid alltid innebære noe nytt, og dermed vil nødvendigvis innsikt og ferdigheter knyttet til slikt arbeid generelt være nyttig. Forskning, slik Ertesvåg presenterer i boken sin, er nettopp erfaringer systematisert og diskutert, og gjort tilgjengelig for alle slik at arbeidet som enda ikke er gjort kan bli mer effektivt fordi det er mulig å lære av de som har gått foran.

Erfaringer fra Respekt

Boka er tredelt. Først blir leseren presentert for teoretiske perspektiv på tema. Begrepsapparat og modeller er hentet fra oppdaterte arbeider utført av ledende forskere på feltet internasjonalt. Del 2 omhandler sentrale element ved endringsprosessen, som bl.a. lederrollen, kollektiv kultur og samarbeid, ulike funksjoner og oppgaver i endringsarbeidet, betydningen av skoleeiers involvering og bruk av data i utviklingsløpet. Del 3 presenterer praktiske tilnærminger og gir eksempler på konkrete måter å organisere og gjennomføre viktige prinsipielle elementer i endringsarbeidet. Erfaringer fra arbeid med Respekt-programmet er nevnt og diskutert flere steder i boka. I del 3 er arbeidsmodeller fra Respekt-programmet brukt som eksempel og anbefalt.

Boka er ikke ”oppbrukt” med en gjennomlesning. Første runde vil gi innsikt, ideer og trolig også spørsmål. Videre bruk av boka knyttet opp mot ulike sider ved eget arbeid vil gi mer innsikt, flere ideer og kanskje også utløse spørsmål som kan føre til refleksjon og mer læring.

Boka er på cirka 200 sider. Det er omfattende teori og forskning som er samlet, bearbeidet og presentert på disse sidene. Det framgår også av den fyldige referanselisten som kan lede interesserte lesere videre til mye nytt og interessant lesestoff fra norske, nordiske og internasjonale fagfolk.

Boka Leiing av endringsarbeid i skulen av Sigrun K. Ertesvåg kan bestilles fra Gyldendal Akademisk

 

Tekst: Grete S. Vaaland, førstelektor ved Senter for atferdsforskning.
 

UiS logo