Forside» Forskning

Barns forhold til foreldre/lærere og mobbing


En studie gjort av forskere ved SAF viser at kvaliteten av forholdet barn har til sine foreldre og lærere, har sammenheng med å mobbe medelever.

Dette er en studie som ser på 8. klassingers opplevelse av relasjonene de har til sine foreldre og lærere, for å undersøke hvorvidt kvaliteten på disse relasjonene kan ha sammenheng med mobbing av medelever. Den teoretiske antagelsen er at gode relasjoner med signifikante voksne vil medføre mindre involvering i mobbing.

Barber m.fl. (1997, 2004, 2005) har på et generelt grunnlag gått gjennom forskningsfeltet for relasjoner mellom barn og foreldre, men også relasjoner mellom barn og nære voksne på andre oppvekstarenaer, for eksempel i skolen. En konklusjon fra deres arbeid er at det ser ut til å være tre viktige dimensjoner i slike relasjoner som er kritiske for utkommet av sosialiseringsprosessen, som er hvordan barna klarer seg i forhold til atferd og mental helse.
 

”Connection” dreier seg om kvaliteten på den tilknytningsmessige dimensjonen mellom barnet og for eksempel foreldrene.
”Regulation” er benevnelsen på den grad av atferdsregulering som ivaretas av voksenpersonen.
”Autonomy” er en betegnelse på utkommet av en prosess der foreldre eller andre voksne legger til rette for at barnet/den unge skal kunne utvikle en sunn psykologisk selvstendighet.

Ifølge Barber m.fl. vil god kvalitet på disse tre sosialiseringsdimensjonene innenfor de ulike sosialiseringsarenaene (familie, skole, venner, nabolag) ha betydning for barnets utkomme av sosialiseringsprosessen. I denne studien var hypotesen at kvaliteten på disse prosessene mellom 8. klassingene og henholdsvis deres foreldre og lærere, ville ha betydning for hvorvidt de involverer seg i mobbing av medelever.

1010 gutter og 1073 jenter deltok i en landsdekkende undersøkelse gjort av SAF. En av problemstillingene som ble undersøkt var den ovennevnte. Våre funn er delvis i samsvar med hypotesene. For både gutter og jenter hadde ”regulation” fra både foreldre og lærer en direkte betydning for hvorvidt de involverte seg i mobbing av medelever. ”Connection” i forhold til foreldre og lærere hadde også en effekt, men disse effektene var indirekte, og mediertes av ”regulation” og ”autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere. At ”connection” medieres av de to andre dimensjonene betyr at det å ivareta en god ”connection” i neste omgang vil føre til at man også ivaretar god ”regulation” og ”autonomy”. Så vil disse to siste ha betydning for grad av mobbing. Vi fant også noen kjønnsforskjeller: ”Autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere hadde kun betydning for mobbing for guttene. For begge kjønn hadde relasjonene til foreldre større betydning for forekomst av mobbing enn relasjonene til lærer.


Her finner du hele studien: Idsoe, T, Solli, E., & Cosmovici, E. M. (2008). Social psychological processes in family and school: More evidence on their relative etiological significance for bullying behaviour. Aggressive Behavior, 34 , 460-474


Sist oppdatert av Trude Havik (12.02.2010)

Skriv ut artikkel print symbol
Illustrasjon relasjon far - sønn
PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING

Et av programområdene for forskning ved UiS ble gitt til Senter for atferdsforskning. Tema: Barnehagens og skolens evne til å kompensere for sårbarhet i forhold til psykososial utvikling hos barn og unge.

Les mer her.

Læringsmiljøsenteret ønsker å ha god kjennskap til utfordringer og muligheter i praksisfeltet.

Senteret ønsker at forskningen ved senteret skal komme til nytte for fagfolk, praktikere, barnehager og skoler.

Hovedsaklig dreier forskningen ved senteret seg om sosiale og emosjonelle vansker blant barn og unge. 

I flere forskningsprosjekter ved senteret har den praksisnære forskningen resultert i nyttige verktøy for praktikere. 

Senteret har blant annet utvi-klet mobbeprogrammet Zero og skoleutviklingsprogrammet Respekt

Senteret har også bidratt i ut-viklingen av observasjonsskje-maet Alle med til bruk for før-skolelærere i barnehagen.