- I prosjektet skal vi finne fram til hva det er lærere trenger å gjøre for å jobbe mer inkluderende, forteller Amanda Watkins, som er assisterende direktør ved The European Agency for Development in Special Needs Education, en uavhengig og selvstyrt sammenslutning av europeiske land som jobber for at alle elever, også elever med spesielle behov, skal få et godt og fullverdig utdanningstilbud.
I prosjektet ”Teacher Education for Inclusion” har organisasjonen fått med seg forskere og eksperter fra 25 av sine medlemsland som sammen skal finne svar på hvordan lærere bedre kan dekke behovene til alle sine elever i klasserommet.
Fra Norge bidrar Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Hedmark, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Sårbare barn faller utenfor
- For sårbare barn er det særlig viktig at lærerne er gode på å inkludere alle. Vår forskning viser jo blant annet at elever i utsatte posisjoner, som barnevernsbarn, flyktninger og barn som har foreldre med rusproblemer, opplever å være mindre inkludert i skolen enn sine jevnaldrende, sier Unni Vere Midthassel, senterleder ved SAF.
I en forskningsstudie fra 2009, ledet av førstelektor Jarmund Veland ved SAF, kom det fram at familieøkonomi, bolig og foreldres utdannelse spiller en rolle for hvordan barn i Norge har det i skolen.
Studien viser at ressurssvake barn er dårligere inkludert. Jo lavere sosioøkonomisk status barnet har, jo dårligere forhold har barnet både til medelever og lærere. Studien omfatter om lag 7400 elever fra 5. til 10. klasse.
- Til tross for at mange omtaler den norske skolen som en inkluderende skole i dag, så har Norge fortsatt et stykke igjen å gå for å fylle denne ”likhetsskolen” med innhold, sier Midthassel.
Fra fag til ferdigheter
Selv om det i Norge finnes mange gode eksempler på god praksis, er det fortsatt mye som kan gjøres her og i alle andre europeiske land, ifølge Amanda Watkins.
- Alle lærere i Europa står overfor disse utfordringene i klasserommet fordi verden blir mindre og mangfoldet blant elevene større, sier hun.
- Alle landene i prosjektet jobber for et mer inkluderende skolesystem. Noen har kommer lenger enn andre, og prosessene for å få til dette er forskjellige. Felles for alle er at vi støter på utfordringer underveis, uansett hvor vi er i prosessene, forteller Midthassel, som ser fram til det videre arbeidet i prosjektet.
- Det er også et sterkt fokus i Europa nå på hvordan utdanning kan bidra til å utvikle nøkkelferdigheter, som det å lære hvordan du lærer godt og kommuniserer. På samme måte som du lærer å lese, regne og skrive. Mange skoler vil bort fra det sterke fokuset på enkeltfag som vi har i dag, sier Watkins.
Inkludering i skolen er altså et høyaktuelt og viktig satsingsområde i EU, ifølge Watkins.
- Alle barn må bli akseptert på skolen, med alle sine styrker og svakheter. Skolen og lærerne må ta inn over seg at ingen barn er like, sier Watkins, som i tre dager har besøkt Stavanger og SAF for å jobbe sammen med forskere fra Norge, Irland, Skottland, Østerrike og Frankrike i prosjektet.
En representant fra Unesco har også deltatt på samlingen, som også innebar et besøk hos elever og lærere på Madlavoll skole i Stavanger.
Lærerstudenter skal med
Det treårige prosjektet, som avsluttes neste vår, skal også gi svar på hva lærerstudenter vil trenge i sin utdanning for å kunne jobbe inkluderende i skolen.
- Lærerstudenter trenger å være forberedt på å møte et klasserom hvor mangfoldet er stort. Og hvor det forventes at de kan bidra til å utvikle et klassemiljø preget av respekt for hverandre og for læring, sier Midthassel.
- Så særlig viktig vil det bli å jobbe med hvordan de som lærere kan være gode rollemodeller, sier hun.
I prosjektet skal altså både lærerstudenter og lærere i Europa drøfte hvordan de kan jobbe for å få skolen til å bli et sted for alle, uansett behov, bakgrunn og ballast.
Les også:
Ressurssvake barn blir oversett
