Resultater fra prosjektet tyder på at norske ungdomsskoleelever opplever et læringsmiljø der det er positive forventninger til flertallet av elevene. Elevene rapporterer også relativt positivt om støtte fra læreren. De synes mest fornøyde med faglig støtte og noe mindre fornøyde med for emosjonell støtte og minst fornøyde med autonomistøtte. Observasjonsstudier indikerer imidlertid at det er faglig læringsstøtte som er den største utfordringen for norske lærere, mens skårene er noe bedre for organisering for læring og best for emosjonelt klima.
Resultater fra prosjektet viser en elever rapporterer mindre lærerstøtte med økende klassetrinn. Endringene for faglig og emosjonell støtte, samt opplevelse av lærerens evne til å lede læringsaktivitetene er betydelige. For eksempel er andelen som er godt fornøyde med lærerens faglige støtte 71 % i 5. klasse, mens den bare er 22 % blant 10. klassingene. Resultatene viser en svak tendens til at elever med lav sosioøkonomisk status opplever mindre støtte fra lærerne enn elever med høy sosioøkonomisk status. Vi fant videre en tendens til at elever med de svakeste og de aller beste skoleprestasjonene rapporterte noe mer negativt om lærerstøtte enn andre elever. Våre data viste imidlertid ikke kjønnsforskjeller av betydning i opplevelsen av opplevd støtte fra læreren.
De fleste elevene rapporterte om gode sosiale relasjoner til medelevene sine, men så mye som 1/5 av de spurte elevene i 8. klasse indikerte at de kunne føle seg utenfor eller ensomme på skolen. Det var en moderat tendens til at elever med lav sosioøkonomisk status og andre sosiale belastninger rapporterte om dårligere relasjoner til medlever.
Resultatene fra prosjektet indikerer at relativt mange norske ungdomsskoleelever opplever at bråk og uro påvirker deres muligheter for læring, og at det er en tendens til lavere karakter-gjennomsnitt i klasser med mangel på arbeidsro. Våre data synes imidlertid å indikere at mangel på arbeidsro bare i liten grad er knyttet til å ha én eller noe få urolige elever i klassen, og det ble ikke funnet signifikante forskjeller i skoleprestasjoner mellom klasser med og uten særlig urolige elever. Resultatene viste imidlertid en klar tendens til at særlig urolige elever selv hadde svakere skoleprestasjoner.
Lærere ble spurt om hvordan de opplevde elevene klarte overgangen til ungdomsskolen. Det var stor variasjon i lærernes opplevelse av dette. Noen lærere mente at ingen elever hadde store problemer, mens andre mente at så mange som 40 % av elevene har store problemer med overgangen. Mangel på akademiske ferdigheter og kunnskap ble rapportert som det største problemområdet for elever, og deretter kom problemer med å følge beskjeder, arbeide individuelt og arbeide i grupper. Opplevelse av problemer blant elever viste sammenheng med holdninger til inkludering og opplevelse av egne muligheter til å påvirke læring og atferd. Framtidige publikasjoner fra prosjektet vil belyse hvordan en kan arbeide for å utvikle læreres evne til å tilpasse læringsmiljø og undervisning til ulike elever.
Les hele rapporten her (39,8 kb).
Les mer om Milisa prosjektet her.
