MENY

Den autoritative lærer

I det autoritative perspektivet forholder pedagogen seg til to akser: kontroll og relasjon. De to aksene kan ses på som to ulike faktorer som i ulike kombinasjoner har en dynamisk virkning på hverandre.

Lærer i samtale med elev ved kateteret.

Det autoritative perspektivet kommer opprinnelig fra D. Baumrinds modell (1971, 1991), som i utgangspunktet omhandler ulike foreldretyper når det gjelder oppdragerstil.

Baumrind (1991) beskriver fire prototyper på foreldrestil:

  • autoritativ (authoritative)
  • autoritær (authoritarian)
  • ettergivende (permissive)
  • forsømmende (rejecting, neglecting)
     

Den autoritative oppdragerstilen fremmer barns positive atferd og hemmer den negative, som problematferd og aggresjon (Olweus, 1992). Videre er denne foreldrestilen assosiert med gode skole prestasjoner, positiv jevnaldersosialisering og prososial atferd (Hughes, 2002).

Denne modellen er etter hvert overført med fokus på lærerrollen. Det er i dag en omfattende forskning som sammenholder Baumrinds foreldretypologi til lærer rollen (Pellerin, 2005; Wentzel, 2002; Baker, Clark, Crowl & Carlson, 2009).

Den autorative lærer
Den autoritative lærer utøver på samme måte som foreldretypologien, kombinasjon av kontroll og støtte for elevene. Nordahl et. al (2005) sier også at voksne som kombinerer en varm og støttende relasjon med god kontroll, vil kunne oppnå positiv innflytelse på barnet, også de som har atferdsproblemer.

Walker (2009) hevder at de to perspektivene relasjon og kontroll må ses på som viktige størrelser i en helhet. Det er kombinasjonen, og det komplementære ved perspektivene, som gir utbytte. Pellerin (2005) fant at skoler som arbeider etter det autoritative prinsippet, har best resultater på elevers motivasjon, skolevegring og skulk.

Gode relasjoner til barn og unge vil kunne medvirke til at grensesettingen kan få større gjennomslag og bli mer varig (Aronson, 2004). Autoritative lærere som klarer å ha god kontroll over elevene kombinert med aktiv relasjonsbygging, har påvirkningskraft i forhold til både skolefaglig og sosial kompetanse (Nordahl, 2003).

Den ettergivende lærer
De ettergivende lærere klarer seg godt når det gjelder relasjonsbygging til elevene, men har vansker med å oppnå kontroll. Lærere i denne kategorien vil ofte oppleve problemer i møtet med krevende elevatferd, og kan eksempelvis utøve for liten grad av grensesetting.

Den forsømmende lærer
Lærere som er forsømmende kan karakteriseres gjennom lav grad av relasjonsbygging i kombinasjon med manglende eller uklar grensesetting. Disse lærerne har problemer med å arbeide konstruktivt i forhold til den generelle elevmassen, og med krevende elevatferd spesielt.

Den autoritære lærer
Autoritære lærere, utøver stor grad av kontroll, men prioriterer i mindre grad relasjonsbygging til elevene. Denne lærerstilen vil kunne påvirke elevenes motivasjon og trivsel på en negativ måte.

Det er viktig at elever med krevende atferd opplever at de får relasjonell støtte. Dette kan de i mindre grad forvente å få av autoritære lærere. Elever med aggresjonsproblematikk kan bli trigget av den autoritære stilen, noe som igjen kan føre til økt aggresjon.

Referanser

UiS logo