MENY

Elever på høyere klassetrinn opplever dårligere klasseledelse

God klasseledelse er viktig for elevenes motivasjon, velvære og læring. Forskning utført av Læringsmiljøsenteret tyder på at elevenes opplevelse av lærernes klasseledelse utvikler seg klart negativt fra 5. til 10. klassetrinn.

Elev og lærer ved tavla.

God klasseledelse, som gir elevene den nødvendige støtte og som strukturer læringsarbeidet og samhandlingen mellom elevene, er viktig for elevenes motivasjon og læring. Dette er viktig i tidlige skoleår da elevenes erfaringer i denne fasen av skolegangen kan sette spor som varer lenge (Hamre og Pianta, 2001). God klasseledelse og støtte er imidlertid også viktig for eldre elever blant annet fordi en økende andel elever har vansker med å motivere seg for skolen.

Synkende motivasjon fra 4. trinn
En nyere norsk undersøkelse gjennomført av Einar og Sidsel Skaalvik viser at elevenes motivasjon for skolearbeidet synker jevnt fra fjerde til tiende klasse (Skaalvik og Skaalvik, 2011). Skaalvik og Skaalvik peker på den økende prestasjonsorienteringen som en viktig forklaring for den negative utviklingen i elevenes motivasjon for skolen. Dette kan gjøre det både mer utfordrende og viktig å legge til rette for læringsarbeidet på en måte som gjør at eleven tror de kan lykkes med det, etter hvert som elevene blir eldre.

Større krav til lærerne på ungdomstrinnet
I tillegg kan det hevdes at det med økende klassetrinn blir større avstand mellom elevenes interesser eller opplevde læringsbehov og skolens innhold. Dette medfører at lærerens evne til å formidle lærestoffet på en engasjerende er mer avgjørende for elevenes motivasjon på høyere klassetrinn.

Ungdom har behov for å bli sett
Ungdom er ofte mer emosjonelt og sosialt sårbare enn barn i tidligere skolealder. For noen ungdommer kan derfor lærerens emosjonelle støtte i form av å bli «sett» og verdsatt bli særdeles vesentlig for å kunne opprettholde innsatsen i forhold til skolearbeidet.  Det sosiale spillet i jevnaldringsgruppen blir også ofte mer krevende i ungdomsalderen. I tillegg kan eldre barn og unge utfordre lærerne på en sterkere og mer sofistikert måte. Dette stiller større krav til lærernes ferdigheter i å regulere elevenes atferd, inkludert samspillet mellom elevene.

Hvordan oppleves lærerens ledelse
På denne bakgrunn har vi sett det som nyttig å vinne kunnskap om vi i norsk skole klarer å opprettholde elevenes opplevelse av god klasseledelse og støtte fra lærerne.  Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning har derfor gjennomført en undersøkelse av hvordan elever i 5. til 10. klassetrinn opplever ulike aspekter av lærerens klasseledelse.  Undersøkelsen er gjennomført blant vel 7000 elever fra skoler spredt over hele landet. Som tabellen nedenfor viser er det en klar tendens til at elever på høyere klassetrinn opplever dårligere klasseledelse eller støtte fra læreren.

 

Prosentandel elever som er klart positive til ulike aspekter av lærerens klasseledelse
  Faglig støtte Emosjonell støtte Oppfølging av elevers atferd Elevmedvirkning
5.klasse 71 % 44 % 67 % 29 %
7.klasse 42 % 22 % 40 % 21 %
8.klasse 33 % 17 % 24 % 18 %
10.klasse 22 % 14 % 14 % 17 %


Sannsynligvis kan funnene i noen grad forklares med at en i tidlig i ungdomsalderen utvikler en mer bevisst og kritisk forståelse av seg selv, inkludert egne ferdigheter og potensiale for å lykkes i skolearbeidet.

Beskytter selvbildet
En mer negativ opplevelse av læreren i den aktuelle aldersperioden kan være et uttrykk for at elevene beskytter selvbildet ved å skylde på manglende støtte fra læreren når skolearbeidet ikke går som en ønsker.

Mindre opposisjon mot voksne
De kan også avspeil en økende opposisjon i forhold til voksne som en del av løsrivelses- eller selvstendighetsprosessen. Det sistnevnte forsøkte vi å kontrollere for ved å også undersøke endringer i opplevde  relasjoner til foreldre. Disse viste ikke en tilsvarende negativ tendens. Det er også verdt å merke seg at en relativt omfattende intervjuundersøkelse blant norske ungdomsskoleelever konkluderer med at der er påfallende lite opposisjon mot skolen blant norske ungdommer (Dæhlen, Smette og Strandbu, 2011).

Mindre klasseledelse på høyrere trinn
Funnene kan imidlertid også forklares ved at lærere på høyere klassetrinn ikke prioriterer klasseledelse på samme måte som lærere på lavere klassetrinn. Noe det er forskningsbaserte indikasjoner på.  Dette kan skyldes at en i for stor grad tenker at eldre barn og ungdom er i stand til selv å organisere skolearbeidet og samhandlingen om dette.

Mer fokus på undervisning enn på læring
En reduksjon i prioriteringen av klasseledelse kan også skyldes at lærere på høyere klassetrinn har mer fokus på det faglige innholdet enn på organiseringen av læringsarbeidet. Strukturelle forhold, som det at elevene har mindre tid sammen med den enkelte lærer kan også bidra til at blir vanskelige å skape støttende relasjoner på høyere klassetrinn.

Potensial for bedre klasseledelse i ungdomsskolen
Funnene tyder på at det er potensial for bedre klasseledelse i ungdomsskolen og på høyere trinn i barneskolen. Det er derfor viktig å øke fokuset på hvordan god støttende klasseledelse kan utformes og gjennomføres på høyere klassetrinn i grunnskolen.

Tekst: professor Edvin Bru


Basert på den vitenskapelige artikkelen:

Bru, E., Stornes, T., Thuen, E. & Munthe, E. (2010). Students’ Perceptions of Teacher Support across the Transition from Primary to Secondary School. Scandinavian Journal of Educational Research, 54(6), 519–533.

Annen litteratur det er vist til:
Dæhlen M.,  Smette, I og Strandbu, Å. (2011) Ungdomskoleelevers meninger om skolemotivasjon. En fokusgruppestudie. NOVA Rapport 4/2011. http://www.nova.no/asset/4538/1/4538_1.pdf

Hamre, B. K., & Pianta, R. C. (2001). Early teacher–child relationships and the trajectory of children's school outcomes through eighth grade. Child development, 72(2), 625-638.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, Sidsel (2011). Motivasjon for skolearbeid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

UiS logo