MENY

En altfor spennende skolestart

Mange elever gleder eller gru-gleder seg til skolestart; til å møte gamle og nye venner, til å møte læreren, og ekstra spennende om de får ny(e) lærer(e). Men det er også noen elever som bare gruer seg, og som kanskje opplever skolen som et mareritt.

En skolegård med mange elever og lærere. Skolen kan, i samarbeid med foreldrene, lette oppstarten og overgangen for de fleste elever – også skolevegrere.

Oppstarten etter en lang sommerferie kan virke skremmende, noe som er forståelig for elever som ikke trives på skolen og som strever sosialt og/eller faglig. Ekstra spenning er det for nye førsteklassinger, med en ny livsepoke for både elever og foreldre. Overgangen fra barne- til ungdomsskolen er også overveldende for mange elever. Ikke rart at mange gru-gleder seg til å blir jevnlig evaluert og målt, gjennom tester og karakterer. Skolen kan i samarbeid med foreldrene, lette oppstarten og overgangen for de aller fleste elevene.

Tidlige tegn på skolevegring

Skolevegrere trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Denne angsten reduseres ofte i helger og ferier og blir sterkere etter lange skoleopphold, slik som sommerferie. Derfor oppstår, eller øker, gjerne skolevegring etter sommerferien. En begynnende uro starter noen dager før skolestart, og øker når det nærmer seg. Kvelden før skolestart kan være fryktelig for hele familien med magevondt og tårer. Som oftest er det faktorer både i skole, hjem og hos eleven selv som er grunn til skolevegring, og dette må kartlegges tidlig og før en igangsetter tiltak.

Dette er noen tidlige tegn på skolevegring, men det er ingen uttømmende liste. Det er særlig viktig å være observant på om flere tegn oppstår samtidig:

  • Har vist tegn til angst over tid, og vil unngå situasjoner de er engstelige for, er usikre og søker stor grad av trygghet.
  • Er ofte tilbaketrukne, sjenerte, har redsel for å eksponere seg, delta i gruppearbeid, snakke høyt i klassen, presentasjoner og ustrukturerte fag og aktiviteter som gym og aktivitetsdager.
  • Klager ofte på hodepine, magevondt og kvalme, og grunnene til dette kan være diffuse. De sliter ofte med å sette ord på hva som plager de og å snakke om egne følelser, de vil helst være usynlige og samtidig være lik de andre.
  • Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner eller gruppeaktiviteter, og jobber gjerne alene eller søker kontakt med en lærer/annen voksen.
  • Tenker ofte negativt om seg selv, og tviler på at de kan mestre situasjoner i skolen, og de kan være perfeksjonister.
  • Kan være ensomme, ha få nære venner og kan ha blitt eller blir utsatt for mobbing og utestenging.
  • Er hjemme i skoletiden, og foreldrene vet hvor de er men strever med å få dem avgårde til skolen.
  • Kommer gjerne for seint til skolen om morgenen, unngår spesifikke fag eller aktiviteter i skolen, som gym, svømming og aktivitetsdag.
  • Kan endre atferd på skolen; bli mer oppmerksomhetssøkende, gråte mer og ha økt konflikter med venner. De sliter særlig mye i uforutsigbare situasjoner på skolen.
  • Kan oppleve manglede lærerstøtte, som lite emosjonell støtte og lærere som er strenge og som de er redde for, i tillegg til dårlig oppfølging og struktur i klassen og dermed urolige klasser.

Foreldrene til skolevegrere kan selv slite med psykiske problemer som angst og depresjon, de viser oftere tegn til overbeskyttelse og har et tett forhold til barnet. Videre kan det være manglende kommunikasjon mellom foreldrene og/eller mellom foreldre-barn, uklare roller og strukturer i familien.

Hva kan skolen gjøre?

Oppstarten må forberedes godt, være oversiktlig og tydelig. Skolen bør ta tidlig kontakt hjemmet til de som viser tidlige tegn til skolevegring, for å trygge elev og foreldre. Det er avgjørende å ikke gå i krig og ikke legge skyld på hverandre, da årsakene til skolevegring er oftest sammensatte og må kartlegges.

Læreren kan før skolestart innhente informasjon fra foreldre og elever for å tilrettelegge best mulig fra første skoledag. Videre kan de gjøre avtaler om tidspunkt for tidlige foreldremøter og elevsamtaler med mål om å bli kjent gjennom informasjon gitt av foreldre/elev, og ikke vente til lærerne «har noe å fortelle om eleven».

Eleven kan møte den nye læreren, gjerne også nye elever, før de tar sommerferie. Læreren kan også ringe eller sende SMS like før skolestart for å si: «Jeg er her, jeg venter på deg, jeg tenker på deg, jeg vil deg vel» eller skrive «Håper du har hatt en fin sommer, Knut. Jeg gleder meg til å se deg igjen på skolen på mandag. Kjekt om vi kan møtes før de andre elevene kommer. Jeg møter deg i hoveddøra til skolen kl. 8.15». Videre kan læreren sende postkort til elevene i sommerferien, som viser at læreren har elevene i tankene også i ferien; «Hun bryr seg om MEG», tenker Knut. Det kan også være en hjelp å få ukeplanen på forhånd, slik at de ser hva første skoleuke skal inneholde.

Og om læreren siste skoledag før sommerferien sier: «Når du kommer tilbake neste skoleår, er jeg her, jeg venter på deg og da skal vi bli bedre kjent. Jeg vet litt om deg, men du må fortelle meg resten. Du skal slippe å snakke høyt i klassen om du ikke vil det. Det er også fint om du kan sende meg en mail eller SMS i sommer om ting du tenker på, slik at jeg kan hjelpe deg til å trivs på skolen». Alt dette kan være gode og enkle tiltak for alle elever, fordi alle har nytte av forutsigbarhet; hva skal skje, når, hvor og med hvem.

God klasseledelse er viktig

Det er sentralt at læreren er en god klasseleder. En lærer som bryr seg om den enkelte elev, som støtter sosialt og faglig, og som holder god kontroll på klassen for ro og god struktur. Dette er selvsagt, men dette er tema foreldre til skolevegrere opplever er manglende for deres barn. Disse elevene må i stor grad bli sett og gitt oppmerksomhet, og følges opp sosialt; om de har noen å være sammen med og ikke blir utsatt for mobbing eller utestenging. Viktig for en god klasseleder er tidlig å utvikle et godt samarbeid og en god dialog med elev og foreldre, for en felles og helhetlig forståelse av elevens situasjon. 

Hva kan foreldrene gjøre?

Foreldrene bør kontakte skolen for å etterspørre tiltak som kan trygge eleven. Videre må foreldrene utøve et mildt press, og ikke gi lett etter for barnets angstreaksjoner og la eleven bli hjemme i skoletiden. Før skolestart kan Knut og foreldrene gå til skolegården for «å trekke inn lufta» og å se skolen igjen. Foreldrene kan også oppmuntre og legge til rette for at Knut går sammen med en venn til skolen første skoledag.

Foreldrene bør også være åpne med skolen om eventuelle problemer hjemme som kan være medvirkende eller opprettholdende grunner til skolevegringen, slik at en kan bistå hverandre og eventuelt henvise til andre instanser for råd, utredning og behandling.

Så enkelt, men likevel så vanskelig

Skolevegrere og andre engstelige elever trenger mye støtte og tilrettelegging for å oppleve en forutsigbar og trygg skolehverdag. En grundig forberedt skolestart kan hjelpe, slik at alle elever mestrer det å komme på skolen den første skoledagen.

Sentralt er at skolen legger til rette for et godt hjem-skole samarbeid tidlig, og før eventuelle utfordringer dukker opp. Videre er det sentralt med god klasseledelse; god struktur, god læringsstøtte og å se den enkelte elev, i tillegg til å jobbe med forholdet mellom alle elevene i klassen. Det kan virke forebyggende og avhjelpende mot skolevegring.


Tekst: Postdoktor Trude Havik

UiS logo