MENY

Første studenter med artikkelbasert master i spesialpedagogikk

Ella Bjerga, Maren Søiland Smith og Kristina Thorarensen Svindland brukte data fra CIESL-prosjektet i sine masteroppgaver. De er også de første masterstudentene som har skrevet artikkelbasert master i spesialpedagogikk ved Universitet i Stavanger.

Masterstudentene Kristina Thorarensen Svindland, Maren Søiland Smith og Ella Bjerga. Kristina Thorarensen Svindland, Maren Søiland Smith og Ella Bjerga skrev sine masteroppgaver basert på data fra CIESL-prosjektet.

I juni presenterte masterstudentene Ella Bjerga, Maren Søiland Smith og Kristina Thorarensen Svindland sitt arbeid. Alle tre brukte data fra CIESL-prosjektet og skrev artikkelbasert masteroppgave. Det er første gang masterstudenter ved Universitet i Stavanger har skrevet artikkelbasert oppgave i utdanningsvitenskap med profil i spesialpedagogikk.

Datagrunnlaget masterstudentene hadde tilgjenglig var videoobservasjoner, en spørreundersøkelse blant lærere og en spørreundersøkelse blant elever ved 10 skoler norske skoler.

Relasjonen mellom læreratferd og elevengasjement

Ella Bjerga så på forholdet mellom læreratferd og elevengasjement i sin masteroppgave. Dette var også et av forslagene til mulige tema masterstudentene kunne velge om de ønsket å jobbe med CIESL-prosjektet. Problemstillingen til Ella var "Er det relasjon mellom læreradferd og elevens opplevelse av atferdsengasjement"?

Hun brukte videoobservasjoner av 52 lærere og en spørreundersøkelse med svar fra 1689 elever som grunnlag i sin studie. 701 av elevene som svarte på undersøkelsen var også i observerte klasser.

Det viktigste funnet hennes var at lærerens evne til å bidra til et godt klasseklima og til å skape gode relasjoner, har en positiv relasjon med elevengasjement.

– Det var ikke overraskende, men det viktigste funnet i studien min. Dette kunne vært interessant å sett på over tid også. Skjer det noen med engasjementet hvis lærer endrer adferd? sier Ella.

Hun valgte å skrive artikkelbasert da det er slik forskere flest gjør det. 

– Det vil også gjøre det enklere for meg å både lese forskningsartikler og skrive egne, hvis det skulle bli aktuelt senere. I tillegg er kjekt å prøve noe nytt.

Nå jobber Ella som lærer ved Tjensvoll skole.

Relasjonen mellom lærerens arbeidssituasjon og deres klasseledelse

Maren Søiland Smiths problemsstilling var "Hvilken relasjon er det mellom lærerens opplevelse av egen arbeidssituasjon og kvaliteten på deres klasseledelse?".

– Jeg ønsket å finne ut hvilken belastning det er i læreryrket og hvordan det påvirker lærernes klasseledelse. Det er store krav og forventninger til lærerne i dag. Tidligere forskning har vist at overbelastning fører til at lærere slutter eller førpensjonerer seg på grunn av utmattelse og stress. Stress hos læreren påvirker deres klasseledelse, som går utover interaksjonen med elevene, sier Maren.

Datagrunnlaget hennes var en spørreundersøkelse som 243 lærere ved 10 skoler hadde besvart, og videoobservasjoner av 52 av de samme lærerne. Hun sammenlignet resultater fra observert klasseledelse og spørreskjema.

Funnene i Marens oppgave indikerer at det er et samsvar mellom lærerens opplevelse av arbeidssituasjonen og deres klasseledelse:

  • De lærerne som scoret lavest på observert klasseledelse scoret høyest på stress og var minst tilfreds med arbeidssituasjon
  • De lærerne som scoret middels på observert klasseledelse scoret middels på kontroll og middels fornøyd med arbeidssituasjonen.
  • De lærerne som scoret høyt på observert klasseledelse scoret høyest arbeidssituasjon, kontroll og læringsstøtte.

– Funnene viser at god kompetanse i klasseledelse er viktig for arbeidssituasjonen og stressnivået til lærerne, sier hun. 

Maren jobber nå som lærer ved Vardenes skole.

Validiteten av observasjonsinstrumentet ISTOF i norsk kontekst

Kristina Thorarensen Svindland undersøkte validiteten ved bruk av observasjonsinstrumentet ISTOF i Norge i masteroppgaven "Valideringsstudie av observasjonsinstrumentet ISTOF i norsk kontekst". ISTOF står for The international system for teacher observation and feedback.

For å sjekke validiteten brukte hun videoobservasjoner av lærere som var scoret med både ISTOF og Classroom assesment scoring system (CLASS).

– Det er behov for mer kunnskap om klasseledelse og da trengs systematiske observasjonsinstrumenter, noe det er mangel på i dag. For å bli bedre på klasseledelse trengs mer forskning, og forskning krever kvalitetssikrede instrumenter, sier Kristina.

Det viktigste funnet i Kristinas masterstudie var at ISTOF kan brukes i vurderingen av klasseledelse i Norge, men ikke den originale utgaven! Hun fant derimot støtte i en modifisert versjon.

– Jeg valgte å skrive om dette da det ikke var gjort noe på det tidligere. Jeg synes er veldig spennende å kunne bidra med ny informasjon!

Kristina jobber nå som adjunkt ved Nylund skole, men vurderer videre studier senere for å få mer kompetanse.

Om å skrive master knyttet til CIESL-prosjektet

Både Ella Bjerga, Maren Søiland Smith og Kristina Thorarensen Svindland synes det var interessant og lærerikt å jobbe med CIESL-prosjektet.

– Vi ble utrolig godt mottatt av forskerne i prosjektet, og på Læringsmiljøsenteret, sier Maren.

– Og så fikk vi bruke et mye større datamateriale enn vi hadde klart å samle selv, sier Ella.

I tillegg til å få tilgang til datamaterialet fikk masterstudentene innføring i observasjonsinstrumentet ISTOF og lærte å score observasjoner, de fikk være med på skoler og filme for å få en forståelse for hvordan det gjøres og de deltok på et seminar sammen med forskerne i prosjektet. Studentene endte til og med opp med å lage en ny manual til ISTOF, da de syntes den eksisterende var lite utfyllende.

De lærte også litt om det å være en god klasseleder: 

– Det var inspirerende å se på videoene av lærerne. Du får innsikt i hva som er god klasseledelse, og tips til hva vi selv bør gjøre som lærer. Alle lærere kunne hatt nytte av å se video av andre lærere, og seg selv. Du ser for eksempel hvor fokuset er og om alle elever blir ivaretatt, sier Kristina.

Om CIESL-prosjektet

Forskningsprosjektet CIESL (Classroom interaction enhanced school learning) ønsker å finne ut hvordan lærere bruker teoretisk kunnskap om klasseledelse når de underviser. Elever og lærere ved 15 skoler med ungdomstrinn, i Rogaland, Telemark og Møre og Romsdal, deltar i prosjektet. Disse skolene deltar i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling. I tillegg er det en sammenligningsgruppe på ti skoler.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger og Fakultetet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Læringsmiljøsenteret leder prosjektet.

CIESL-prosjektet varer til 2018, og det er mulig for flere masterstudenter å skrive oppgave på prosjektets data.


Tekst: Marit O. Øvregård


Les også

UiS logo