MENY

PISA: Bedre læringsmiljø i norske skoler

Lærere og skolelederes systematiske arbeid med å utvikle godt læringsmiljø for norske elever har satt spor. PISA-undersøkelsen 2012 viser en klar forbedring i elevenes læringsmiljø. I tillegg er Norge best av OECD-landene på likhet i skolen.

Sosial bakgrunn og hvilken skole du går på betyr mindre for elevenes resultater i Norge, enn tilfellet er for de fleste andre land i undersøkelsen. Betydningen av sosial bakgrunn har dermed blitt mindre siden 2003. Norge har også mindre forskjell mellom minoritetselever og majoritetselever enn de andre nordiske landene, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.

Foreldres bakgrunn betyr mindre
I ingen av de andre OECD-landene har elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldrenes inntekt og utdanning, mindre å si enn i Norge. Påvirkningskraften fra sosial bakgrunn er nesten halvert de siste tiårene.

Direktør Einar Christiansen ved Læringsmiljøsenteret sier til Aftenposten (5/12/13) at norske skoler har arbeidet aktivt for å redusere skjevheter.
– Skolene har rimelig god oversikt over hvem som får hjelp av foreldrene, og god mulighet til å sette inn tiltak, sier han.

Bedre læringsmiljø
Christiansen mener også at en rekke satsinger på læringsmiljøet gjennom flere år, blant annet som følge av PISA-resultatene i 2001, har gitt resultater.

Læringsmiljø i norske klasserom har blitt merkbart bedre siden 2003. For ti år siden svarte 64 prosent av elevene at lærerne aldri eller sjelden måtte bruke lang tid for å roe ned uro i klassen. I 2012 svarer 76 prosent det samme. Likevel er det det fremdeles nesten 30 prosent av elevene som opplever at elevene ikke hører på læreren, at det er bråk og uro i timene, og at det går bort mye av timen før de får startet å arbeide (Kjærnsli og Olsen 2013 s. 274).

Bedre forhold til lærerne og medelever
Siden 2003 har det også blitt flere elever som svarer at de har et positivt forhold til lærerne sine. 82 prosent er enige i at elevene kommer godt overens med de fleste lærerne, 7 prosentpoeng mer enn i 2003. Det er også flere elever som svarer at læreren viser interesse, gir dem hjelp og anledning til å si hva de mener. Men selv om relasjonen mellom lærere og elever er blitt bedre i Norge siden sist undersøkelse, er den fortsatt mindre positiv en snittet i OECD-landene.

Det har vært en liten nedgang på tilhørighet til skolen, men fortsatt svarer 86 prosent av elevene at de lett får venner. Norge ligger over OECD-snittet på dette punktet. Samtidig svarer 9 prosent at de føler seg ensomme på skolen. Tallene fra PISA tyder på at mobbing i norsk skole er redusert. 20 prosent av rektorene mente at mobbing var et problem i 2000, i 2012 mente 9 prosent det samme.

Læringsutbytte
Norge ligger noe under OECD-gjennomsnittet på utbytte av skolen og lavere enn de andre nordiske landene. Elevene er mest enige i at skolen har lært dem ting som kan være nyttige i jobbsammenheng. Norske elever rapporterer at de skulker mindre og at de sjeldnere kommer for sent på skolen sammenlignet med gjennomsnittet i OECD (Kjærnsli og Olsen 2013).

Ingen overraskelser
Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen skriver i boka Fortsatt en vei å gå, om norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012 (2013), at resultatene fra PISA-undersøkelsen er i tråd med andre undersøkelser.

Ella Cosmovici m.fl. ved Læringsmiljøsenteret gjorde en spørreskjemaundersøkelse blant norske ungdomsskoleelever i 2001 og 2004, og fant at elevene rapporterte bedre læringsmiljø i 2004 sammenlignet med 2001.

I Ungdata-rapporten (NOVA 2013), hvor til sammen 40 473 norske ungdommer i alderen 13–16 år deltok i en undersøkelse i perioden 2010–2012, tegnes det et positivt bilde av norsk ungdom. Resultatene viser at de unge trives på skolen, skulker mindre, bruker mer tid på lekser, har færre konflikter med lærere enn før, og opplever skolen som et trygt sted å være.

Funnene i PISA-undersøkelsen 2012 tyder på at et godt læringsmiljø har positiv betydning for matematikkskår og motivasjon i matematikk.  Skoleforskerne som har vurdert undersøkelsen mener det er liten tvil om at et godt læringsmiljø er et viktig utgangspunkt for elevers prestasjoner, trivsel og motivasjon. Et positivt læringsmiljø er et viktig mål i seg selv, og det er derfor flere gode argumenter for å satse målrettet på dette skriver Kjensli og Olsen (Kjærnsli og Olsen 2013 s. 275).

Fortsatt arbeid med læringsmiljøet
– Vi har sett mange dyktige lærere og rektorer jobbe systematisk med å bedre skolens læringsmiljø de siste årene. Vi håper resultatene fra PISA-undersøkelsen motiverer til å fortsette dette arbeidet, sier seniorrådgiver Hanne Jahnsen ved Læringsmiljøsenteret.

– Godt læringsmiljø er avhengig av lærere og rektorer som aktivt motarbeider mobbing, som er gode på klasseledelse og faget de underviser i, som kjenner elevene sine og har fokus på aktiviteter som fører til læring, sier Jahnsen. Hun understreker også at det tar lenger tid å se endringer i elevers læringsutbytte enn i elevers læringsmiljø. Derfor er det viktig å fortsette å utvikle gode læringsmiljø i norske skoler, sier Jahnsen.

Læringsmiljøet i skolen – resultater fra PISA-undersøkelsen 2012

  • De norske elevene rapporterer i langt mindre grad om at det er problemer med å få ro til å arbeide enn i 2003, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene.
  • Det er en tilsvarende positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev.
  • Ni av ti elever rapporterer at de er enige i utsagn om at de føler tilhørighet og trives på skolen.
  • Norske elever er noe mindre positive til at de har hatt utbytte av å gå på skolen enn gjennomsnittet i OECD.
  • En majoritet av norske elever uttrykker at de har en lærer som støtter dem i skolearbeidet. Dette er på nivå med gjennomsnittet i OECD, men lavere enn i de andre nordiske landene.
  • Det er færre elever i Norge som rapporterer om at de kommer for sent til timene eller at de skulker enn det som er gjennomsnittet i OECD.
  • Det er positive, men moderate sammenhenger mellom de ulike læringsmiljøvariablene og matematikkprestasjoner.
  • Det er positive sammenhenger mellom læringsmiljøvariablene og motivasjon, og da spesielt for de variablene som beskriver læreren.

Kilde: Fortsatt en vei å gå: norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012
av Marit Kjærnsli og Rolf Vegar Olsen (red.) Universitetsforlaget.

Tekst: Elin Kragset Vold

UiS logo