MENY

Støtte for læring på skolen og i hjemmet

Skolens ledelse skal sørge for gode strukturer og rutiner for foreldresamarbeid. Dette er viktig for å gi støtte til elevenes læring både på skolen og hjemme.

En voksen og et barn sitter sammen og gjør lekser. Foto: iStock

Denne teksten er basert på en samtale med far til Marcus. Teksten beskriver samarbeidet med skolen og den støtte far gav Marcus med skolearbeidet. Den tar også opp hva skolen kan gjøre, og hvilken rolle læreren som klasseleder kan ha for eleven og for den foreldrestøtten som gis hjemme.

Marcus går i 3. klasse og snakker tre språk: thailandsk, engelsk og norsk. Lærer opplever at Marcus er språklig forvirret og at dette påvirker både den faglige som den sosiale fungeringen på skolen. Det ble antatt at språkforvirringen skyldtes at det snakkes tre språk hjemme siden mor er fra Thailand, far er etnisk norsk og engelsk er et felles språk i familien. Marcus har ingen store problemer, men lærer ser verdien av tidlig innsats for å avhjelpe språkvanskene. Foreldrene inviteres til et samarbeidsmøte hvor de drøfter Marcus sine begynnende språklige utfordringer. Lærer gir eksempler på hvordan han arbeider med Marcus sine språklige utfordringer samtidig som han gir eksempler på hvordan foreldrene kan gi Marcus tilsvarende læringsstøtte hjemme. Far tar hovedansvaret for å følge opp Marcus sitt skolearbeid hjemme.

Samarbeidet mellom foreldre og lærer er godt og Marcus setter pris på den ekstra oppmerksomheten han nå får fra far og lærer. Motivasjonen for å gjøre skolearbeidet øker betraktelig. Etter hvert sier Marcus at en klassekamerat, Frederico, også trenger hjelp med skolearbeidet og spør om han kan gjøre lekser sammen med dem. Fredericos foreldre kontaktes, og gir tillatelse til dette. Begge guttene profiterer på denne positive støtten som de nå får til skolearbeidet.

Far reflekterer over betydningen av sin innsats overfor Marcus og Frederico. Det er tydeligvis viktig det han gjør, men han føler egentlig at det er så lite han bidrar til annet enn å ha en god dialog med lærer og gi guttene oppmerksomhet og støtte i skolearbeidet. I tillegg er det jo hyggelig. Det er en vinn-vinn-situasjon! Hva med de foreldrene som, av ulike årsaker, ikke støtter barna med skolearbeidet? Foreldrene til Frederico gjør tydeligvis ikke det, og far vet ikke hvorfor. Hva kan det bety for barnas videre faglige og sosiale utvikling at enkelte barn ikke opplever foreldrestøtte? Hva kan skolen og foreldrene sammen gjøre her?

Vi hadde en god diskusjon om dette og teksten nedenfor er et resultat av denne diskusjonen.

Foreldrene er ressurser for egne barn

Det er riktig som faren til Marcus tenker, at foreldrene har stor betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling.  Forskning er tydelig på at elever som har foreldre som engasjerer seg i barnas skolegang, faglig og sosialt, gjør det bedre på skolen enn barn som ikke får slik oppfølging av foreldrene (Epstein 2001, Nordahl 2007, Hattie 2009). Spesielt de yngre elevene ser ut til å profitere godt på foreldrenes interesse og støtte for læring hjemme og en ser ofte at disse barna er skolemotiverte (Desforges and Abouchaar 2003). Enkelte sårbare elever som ikke får slik foreldrestøtte kan stå i fare for å utvikle faglige og sosiale problemer (Nordahl 2007, Befring, Frønes et al. 2010). I slike situasjoner er det viktig at elevene har trygg tilknytning til en annen voksen utenfor familien. For Frederico var dette kanskje far til Marcus. For andre elever kan dette være læreren (se «Læreren som leder for elevene og foreldrene»).

Foreldre engasjerer seg ulikt   

Vi vet at foreldre engasjerer seg ulikt i sine barns skolegang (Andersson; 2003; Westergård, 2012). Årsakene til dette kan variere. Noen foreldre er kanskje ikke klar over hvor viktig det er at de engasjerer seg, mens andre foreldre muligens ikke engasjerer seg fordi de ikke synes de har relevant kunnskap å bidra med, muligens på grunn av egne dårlige erfaringer fra egen skolegang. De kjenner ofte heller ikke til hvilke forventninger skolen har til dem som foreldre. Lærer til Marcus gjorde rett i å informere foreldrene om Marcus sine problemer på et tidlig tidspunkt, og far til Marcus fulgte opp sitt oppdrageransvar ved å gi å støtte til Marcus’ læring hjemme i tillegg til å være aktiv og positiv i samarbeidet med skolen. Far til Marcus kunne imidlertid tenke seg å engasjere seg mer. Skulle han ta kontakt med andre foreldre i klassen og tilby mer leksehjelp? Kanskje skolen allerede hadde et system for dette? Far ville undersøke dette nærmere i tillegg til å undersøke hva andre skoler gjorde.

Hvordan kan skoler bidra?

Nedenfor fremheves tre forhold skoler kan fokusere på; etablere foreldreskoler, inspirere foreldre til å danne foreldrenettverk og sørge for at lærere har god kompetanse innen klasseledelse.

Foreldreskoler 
Skolens ledelse har et hovedansvar for å sørge for gode strukturer og rutiner for foreldresamarbeidet på skolen som kan gi støtte til elevenes læring både på skolen og hjemme (Imsen 2003, Westergård 2012, Helgøy and Homme 2014). Slike rutiner og strukturer på skolenivå kan være etablering av foreldreskoler (Nordahl 2007). Flere skoler i Norge har etter hvert erfaring med foreldreskoler tre kvelder hver høst hvor målet er å informere alle foreldrene om hvordan de kan motivere og støtte barna i sin læring (f.eks. Storhamar skole på Hamar). Slike foreldreskoler kan være «obligatoriske» og kan arrangeres hver høst på flere trinn.  På 1.–3. trinn kan det fokuseres på elevenes lese – og skriveopplæring. På 4.–7. trinn kan en for eksempel fokusere på ulike læringsstrategier i ulike fag. Foreldrene får da innsikt i hvordan skolen arbeider og hvordan de selv kan støtte egne barn i sin læring hjemme. Samtidig vil lærere kunne identifisere hvilke foreldre som eventuelt trenger et mer tilpasset foreldresamarbeid.

Foreldrenettverk – viktig for elevenes læringsmiljø 
Foreldreskoler kan også bidra til at foreldre naturlig blir kjent med hverandre og danne uformelle nettverk. Barnas hverdag består av minst to verdener: skoleverden og den verden de møter hjemme hos sine foreldre. Noen foreldre har kanskje ikke kjennskap til skoleverden. Foreldreskole kan være en link mellom disse to verdener. I tillegg til at foreldre og lærere blir kjent med hverandre, blir også foreldrene kjent med hverandre, noe som kan bidra til å senke terskelen til å ta kontakt og støtte hverandre ved behov. Når relasjonene mellom foreldre og lærer og relasjonen mellom foreldrene i klassen er god, har vi et godt utgangspunkt for etablering av gode relasjoner mellom elevene og dermed også for etablering av et godt læringsmiljø for elevene.

Læreren som leder for elevene og foreldrene
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å kun etablere strukturer og rutiner for foreldresamarbeid på skolenivå. Den enkelte lærer må også forplikte seg til å følge opp dette arbeidet i den enkelte klasse. Læreren har en viktig jobb å gjøre som leder av både elevkollektivet og foreldrekollektivet (Roland 2003).  Jobben består i å fremme gode læringsprosesser gjennom etablering av et inkluderende læringsmiljø til støtte for elevenes læring, trivsel og trygghet både på skolen og hjemme, samtidig som det også må være struktur og tydelige forventinger til foreldrene. En god klasseleder klarer å se ulike tiltak rundt eleven i sammenheng og klarer å etablere en god relasjon til sine elever og deres foreldre (Helgøy and Homme 2014). En god relasjon til læreren vil kunne ha betydning for barn som mangler støtte hjemmefra. Av de barn som har klart seg godt til tross for dette, knytter relativt mange dette til erfaringer i skolen og til en trygg relasjon til lærer (Helgeland 1994). For at lærer skal kunne utvikle en slik trygg relasjon til sine elever, må læreren ha utviklet en profesjonell sikkerhet i sitt arbeid med alle elever og deres foreldre (Jensen and Jensen 2007). 


Tekst: Førsteamanuensis Elsa Westergård

Referanser

  • Andersson, I. (2003). Foräldrars möte med skolan. Stockholm, Lärarhögskolan i Stockholm.
  • Befring, E., et al. (2010). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo, Gyldendal Akademisk.
  • Desforges, C. and A. Abouchaar (2003). The Impact of Parental Involvement, Parental Support and Family Education on achievement and adjustment: A Litterature Review, Department of Education and Skills.    
  • Epstein, J. L. (2001). School, family, and community partnerships. Preparing educators and improving schools. Colorado, Westview Press.   
  • Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 Meta-Analysis relating to achievement. New York, Routledge.
  • Helgeland, I. M. (1994). Kaos eller struktur. Utfordrende ungdom i skolen. Oslo, Kommuneforlaget.
  • Helgøy, I. and A. Homme (2014). Økt innsats for læringsmiljøet. Evaluering av den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø. Bergen.    
  • Imsen, G. (2003). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. Trondheim, tapir akademisk forlag.       
  • Jensen, E. and H. Jensen (2007). Professionelt forældresamarbejde. København, Akademisk Forlag.        
  • Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Oslo, Universitetsforlaget.   
  • Roland, E. (2003). Elevkollektivet. Stavanger, Rebell Forlag.  
  • Westergård, E. (2012). Læreren i hjem-skole samarbeidet. Lærere i skolen som organisasjon. M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe and R. Krumsvik. Kristiansand, Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
UiS logo