MENY

Mye unødvendig fravær fra skolen

Diffuse helseplager er den vanligste grunnen til at elever ikke går på skolen, viser ny forskning fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Gutt som er halvveis skjult av en voksens rygg og arm.

Problemer som å ha litt vondt i magen eller være småtrøtte er dobbelt så ofte som reell sykdom årsak for fraværet. Dårlige vaner og holdninger kan koste samfunnet dyrt, frykter skoleforsker.

Stipendiat Trude Havik undersøker i studien «Assessing reasons for school non-attendance» grunner til skolefravær, og ser på sammenhenger mellom kjønn, alder og behov for spesialpedagogisk hjelp i skolen.

- Ikke gyldig fravær
5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i undersøkelsen. Rundt 70 prosent oppga at de har vært borte fra skolen én eller flere dager de siste tre månedene. Av disse hadde 7,5 prosent mer enn åtte dager fravær, som utgjorde ti prosent eller mer fravær i den gitte perioden. Årsakene til fraværet fordelte seg i fire kategorier: sykdom, diffuse helseplager, skulk og skolevegring. I en klasse på 25 elever er det i snitt to elever som oppgir ugyldige grunner, som skulk og skolevegring, som grunn til fravær. Diffuse helseplager ble oftest oppgitt som grunn, og dobbelt så ofte som sykdom.

Skolevegring defineres som fravær på grunn av et emosjonelt ubehag knyttet til forhold ved/i skolen. Diffuse helseplager på den andre siden kan for eksempel være vondt i hodet eller mage eller at man føler seg litt trette og uopplagte. Dette er ikke gyldig fravær, mener Havik.

- Å gå på skole og jobb med litt magevondt er ikke farlig, og det er ikke en god nok grunn til å være hjemme, sier hun.

Store konsekvenser
Havik, som har skrevet artikkelen sammen med professor Edvin Bru og professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet.

- Slikt fravær kan påvirke læringsresultater, motivasjon, mestring og dermed lysten til å lære. Videre kan det føre til dårlige vaner som følger elevene inn i arbeidslivet og gjør ugyldig fravær mer legitimt. Det er også et samfunnsansvar, fordi diffuse helseplager er en økende grunn til fravær fra jobb, samtidig som det er et økende problem blant barn og ungdom generelt, sier Havik.

Elever som er lenge vekke fra skolen, kan miste mye læring akademisk, sosialt og emosjonelt, og langtids-konsekvensene kan være mange og alvorlige.

- Det er viktig å få elevene raskt tilbake på skolen, uansett grunn til fravær. Men for å iverksette de rette tiltakene, må en vite hvorfor en elev ikke går på skolen, og denne artikkelen kan være med å øke bevisstheten rundt dette, sier Havik.

Gutter skulker oftere
Mer utbredt fravær på grunn av diffuse helseplager kan også gjøre det vanskeligere å oppdage skolevegring.
- «Vondter» i mage eller hodet er ofte de første tegnene ved skolevegring. Og om det er vanlig at elever er vekke på grunn av slik diffuse helseplager, blir det vanskeligere å oppdage de tidlige tegnene på skolevegring. I tillegg kan elever som er borte på grunn av skulk- og vegringsrelaterte grunner blir skjult i massen av elever med «gyldige» diffuse fraværsgrunner, sier Havik.

Resultatene fra studien viser en svak tendens til at jenter oppgir grunner relatert til diffuse helseplager, sykdom og skolevegring oftere enn gutter, mens gutter oftere har skulk-relaterte grunner til sitt fravær. I tillegg var det flere som sa at de mottar spesialpedagogisk hjelp som skulket.

Viktige tiltak
Havik mener kunnskap og tett oppfølging kan redusere fravær.

- Læreren er som ofte den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen, og trenger derfor kunnskap og verktøy for å kartlegge elevenes grunner til fravær og for å gi rett hjelp tidligst mulig. Det er klart et behov for å vite mer om forhold i skolen som kan føre til at en elev ikke vil gå på skolen og hva skolen kan gjøre for å hjelpe elevene, men også at skolene har gode registreringssystemer for fravær og grunner til fravær, og gode rutiner for hva en gjør når en elev uteblir fra skolen, sier hun.

- Videre må skolen samarbeide tett med foreldrene for å øke terskelen for å være hjemme fra skolen, og å bevisstgjøre hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen, men det er ikke lett å skille mellom reell grunn og mer diffuse plager. En skolevegrer kan reelt føle seg syk når han blir forespeilet det å gå på skolen, da angst er tett sammenvevd med fysiske smerter. Samarbeid med foreldre og støttesystemene er sentralt i arbeidet.

Tekst: Karoline Reilstad

Referanse

  • Havik, T., Bru, E., Ertesvåg, S. (2014). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.
UiS logo