MENY

Forutsigbarhet kan hindre skolevegring

Elever som er i risiko for skolevegring trenger forutsigbarhet og lærerstøtte. Det gjelder spesielt i ustrukturerte skoleaktiviteter, viser forskning fra Læringsmiljøsenteret.

Jente med trist ansiktsuttrykk i et klasserom.

Forskning indikerer at elever som står i fare for å utvikle skolevegring kan trenge mer forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen, Siden de fleste som har skolevegring er emosjonelt sårbare, trenger de mer enn det som normalt gis. Dette gjelder særlig i ustrukturerte aktiviteter og ved de mange overganger en skoledag inneholder.

Målet med studien var å se nærmere på hvordan foreldre opplever skolens betydning for skolevegring. Foreldre har erfaring med skolen gjennom barna og gjennom samarbeidet med skolen/lærere. Intervju av 17 foreldre til barn med skolevegring er grunnlaget for artikkelen. Disse kommer fra 7 kommuner fra ulike deler av landet.

Skolevegring forstås her som det å ha sterke negative følelser knyttet til faglige og/eller sosiale forhold på skolen. Det å utebli fra skolen over tid kan ha store negative konsekvenser, og er derfor sentralt å belyse. Tidligere forskning har fokusert mest på individuelle og familiære forhold, og i mindre grad på forhold i skolen.

Flere faktorer påvirker
Foreldre identifiserte flere skolefaktorer. Elever som er i faresonen for å utvikle skolevegring ser ut til å ha mer behov for forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen. Dette gjelder særlig i mindre strukturerte aktiviteter og ved de mange overgangene som skjer i skoleløpet og gjennom skoledagen. Dette gjelder for eksempel i timer som kroppsøving og kunst- og håndverk, overgangen mellom friminutt og time og ved bruk av vikarer.

Også urolig atferd blant medelever og strenge og uforutsigbare lærere er faktorer som ser ut til å påvirke disse elevene negativt, fordi det kan føre til mer usikkerhet og uforutsigbarhet, for eksempel: når er det min tur å få kjeft av læreren? Dette kan bety at klasseledelse med en balanse mellom kontroll og emosjonell støtte er en viktig forebyggende faktor.

Alle foreldrene i studien var opptatt av om mobbing var en grunn til at deres barn viste sterk (slik) motvilje mot å gå på skolen, og rundt en av tre foreldre fortalte at deres barn hadde blitt utsatt for mobbing. Dette er i samsvar med tidligere forskning, og bør være en av de faktorene som først bør undersøkes om barn ikke vil/klarer å gå på skolen og deretter å sette inn tiltak for å trygge eleven på at dette ikke vil skje igjen.

Trenger mer kunnskap
Utilstrekkelig tilrettelegging av skolearbeidet blir også fremhevet som grunn til skolevegring, og tilretteleggingen må skje i tett dialog mellom skole, elev og foreldre. Det ser ut til å bety en del for elevene at de ikke skiller seg ut fra andre elever, og tilrettelegging og tilpasning må være noe eleven selv ønsker å få eller at det skjer uten at andre elever ser det. Det blir fremhevet at eleven må bli sett og tatt på alvor av lærer, uten at de blir stigmatisert.
Flere foreldre nevnte også at skoler og lærere trenger mer kunnskap om skolevegring og at skoler trenger en mer koordinert tilnærming for å støtte elever som er i risiko for skolevegring. Lærere er en av de første som kan identifisere disse elevene, og det er derfor viktig at de har nok kunnskap om å identifisere, sette i gang tiltak og eventuelt henvise videre til andre instanser.

Artikkelen er en del av Trude Havik sitt doktorgradsarbeid og ble publisert online 17.juli 2013 i Emotional and Behavioural Difficulties. Original tittel: Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Forfattere: Trude Havik, Edvin Bru & Sigrun K. Ertesvåg.

UiS logo