MENY

Skolevegring og skolebaserte tiltak

Hvilke tiltak iverksettes i skolen for elever med skolevegring og hvilken nytteverdi synes disse å ha?”. Dette var problemstillingen til mastergradsstudent Elin Knutsen Østevik

Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser for barn og unge. Forskningsresultater viser at de står i fare for å henge etter både faglig og sosialt på grunn av stort fravær (Kearney, 2001). Dette kan forplante seg inn i voksenalder i form av psykiske lidelser og mistilpasning. Tett oppfølging på skolen og gode tiltak synes derfor å være sentralt for å hjelpe disse elevene.

Bakgrunn, formål og problemstilling
Teori om skolevegring domineres av individ- og familieorienterte tiltak og forklaringsmodeller. Jeg ønsket derfor å rette fokuset mot skoleperspektivet, med en målsetting om å vinne mer kunnskap om hvilke tiltak skolen iverksetter mot skolevegring, og deres nytteverdi.

Med bakgrunn i det formulerte jeg følgende problemstilling: ”Hvilke tiltak iverksettes i skolen for elever med skolevegring, og hvilken nytteverdi synes disse å ha?”

Årsakene til skolevegring beskrives i denne oppgaven som multifaktoriell. Det vil si at det både er faktorer ved individet og miljøet som bidrar til skolevegring. Hovedfokuset er likevel rettet mot miljøbaserte årsaker og forklaringer, og de tiltak som benyttes i den sammenheng. Skolevegring forstås i denne oppgaven som:”child –motivated refusal to attend school and/or difficulties remaining in classes for an entire day” (Kearney & Silverman, 1996, s. 345).


Metode og dataanalyse
Studiens empiriske grunnmateriale ble innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer. Utvalget bestod av fem fagfolk fra første - og andrelinjetjenesten, med ulik bakgrunn og utdannelse. Informantene hadde flere års erfaring med skolevegrere, både som behandlere og veiledere for ansatte i skolesektoren.

Hovedfokuset i intervjuene var å få beskrivelser av deres erfaringer i forbindelse med miljøbaserte tiltak mot skolevegring. Jeg benyttet en semistrukturert intervjuguide som verktøy i intervjuene. Datamaterialet ble transkribert, for deretter å bli analysert ved hjelp av meningskategorisering. I analysen og diskusjonen tok jeg utgangspunkt i mitt empiriske materiale, og tolket det opp mot relevant teori i samsvar med Kvales (1997) tre analytiske tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse.

Resultater
Resultatene viser at det iverksettes en rekke ulike typer tiltak mot skolevegring på skolearenaen. Informantene trakk spesielt frem følgende tiltak som hensiktsmessige; relasjonsbygging til lærere og jevnaldrende, å tilpasse evaluering og krav etter elevens behov, å sikre struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen, og ha jevnlig møtevirksomhet mellom foreldre og skolen, og mellom skolen og de ulike involverte instansene - med den hensikt å oppnå en felles forståelse.

Samtidig kom det frem at en mestringsorientert målstruktur er gunstig for skolevegrere for å styrke selvtilliten og selvbildet, og at det er viktig å sørge for at skolevegrere ikke blir mobbet - spesielt i en tilbakeføringsfase. At skolene henter elvene hjemme nevnes også som et sentralt tiltak, men noen av informantene sa samtidig at dette tiltaket kan oppleves som ressurskrevende for enkelte skoler, og at de derfor ikke tar det i bruk. Informantene fremhever at skolene ikke har gode nok rutiner på fraværsregistrering, og at det derfor er et stort forbedringspotensial på området, - spesielt med tanke på at tidlig intervensjon gir bedre prognoser for skolevegrere.

Individorienterte tiltak som eksponering og rekonstruering av negative tankemønstre blir ofte praktisert av behandler. Empirien i denne studien viser derimot at lærere og andre pedagoger også benytter eksponering og rekonstruering av negative tankemønstre i håndteringen av skolevegringsproblematikk. Slike tiltak er i følge informantene hensiktsmessige i arbeid med skolevegrere.

Studien viser i sin helhet hvilken betydning skolen har både for utvikling av skolevegring, og som en grunnleggende arena i løsningen av denne problematikken. Skolen som sentral tiltaksarena blir slik jeg ser det synliggjort av informantene.

Les hele mastergradsoppgaven: Skolevegring og skolebaserte tiltak.

UiS logo