MENY

Krever økt fokus på mobbing

Ifølge professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, har politikere, regjering og departement en svært sentral rolle når det kommer til arbeidet mot mobbing. Mobbeprofessoren ber nå myndighetene ta grep.

I artikkelen ”The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying” ser Roland nærmere på mobbeutviklingen i Norge. Han forteller at mobbingen økte med 60 prosent fra 1995 og frem til 2001. Fra da kunne man se en nedgang på cirka 30 prosent, og dette holdt seg fram til 2004.

– Dette er en veldig spennende endring. Nedgangen skjer på samme tid som Manifest mot mobbing ble lansert, sier Roland.

– Det er ingen tvil om at det kraftige nasjonale fokuset hadde signifikant effekt på mobbingen i Norge, konstaterer professoren.

Arbeid uten kontinuitet
Manifest mot mobbing ble lansert av Bondevik-regjeringen i 2002. Dette var en kampanje som skulle bidra positivt i arbeidet mot mobbing blant barn og unge. Til tross for at nye manifest ble undertegnet etter den første toårsperioden, økte mobbingen likevel fra 2004. Og i følge Elevundersøkelsen 2012, blir like mange elever mobbet nå som for fem år siden.

– Fornyelsen av manifestet har ikke vært veldig tydelig. Det kraftige fokuset mot mobbing som man hadde under Bondevik-regjeringen forsvant på veien, sier Roland.

I følge UiS-professoren ble fokuset flyttet til andre prosjekter, som blant annet Kunnskapsløftet.

– Fokuset flyttet seg og man klarte ikke lenger å holde kontinuiteten i arbeidet mot mobbingen. Når man begynner på noe nytt, er det lett å glemme det man har gjort, sier Roland.

Ikke nok med underskrifter
I følge Roland holder det ikke å fornye manifestet om man ikke setter et sterkt fokus på det arbeidet som gjøres mot mobbing i Norge.

– Alle ledere, både politikere, rektorer og lærere, må stå opp i de fora og de anledninger som er, og tydelig vise at de støtter arbeidet mot mobbing, og at mobbing ikke er akseptert. På den måten kan de være med på å skape holdninger og kontinuitet i arbeidet, sier Roland.

I fjor inviterte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen alle landets kommuner med på kampanjen Manifest mot mobbing. 15 måneder senere mangler nesten en fjerdedel av signaturene. Roland understreker at det å skrive under i seg selv ikke bidrar til nedgang i mobbeutviklingen, men at oppfølgingen i etterkant er det sentrale.

Bruk mobbeprogram
I tillegg til å øke fokuset på arbeidet mot mobbing, mener Roland også at myndighetene bør anbefale norske skoler å ta i bruke forskningsbaserte mobbeprogram.

– I Norge har vi to rene mobbeprogram: Zero og Olweus-programmet. Etter min mening er disse programmene veldig gode, de er nasjonalt og internasjonalt anerkjente og de har dokumentert effekt. Departementet og Utdanningsdirektoratet burde virkelige anbefale dem, sier Roland.

– I tillegg har vi andre programmer som Respekt, LP-modellen og PALS, som også har vist en klar effekt i kampen mot mobbing, sier mobbeprofessoren.

Les også:

Til kamp mot mobbing
Då mobbing kom på verdskartet

 

Tekst: Alexandra Halsan

 

Referanser:

Roland, E. (2011): The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying. International Journal of Behavioral Development, 35 (5), 383-388.

UiS logo