MENY

Mobbeprogram virker

Ifølge en fersk NOVA-rapport oppnår mobbeprogram ønsket effekt. Samtidig etterlyser rapporten kunnskap om hva som virker, og om hvorfor enkelte skoler lykkes bedre enn andre.


Dette er den første rapporten fra prosjektet “En studie av elevenes psykososiale miljø”. Den handler om hvordan fire skolemiljøprogrammer, som alle har fått implementeringsstøtte av Utdanningsdirektoratet, brukes i skolen, og hvordan programmene har evaluert sine intervensjoner.

Målet med rapporten er dels å gi en uavhengig vurdering av effektstudier som programeierne selv har foretatt, og dels analysere bruken av programmene i praksis: Hvordan har skolene tatt i bruk programmene? Hvordan velger skolene programmer? Hva er skolenes erfaringer med å jobbe med programmene?

Innholdet i rapporten
I rapporten blir programmene Zero, Respekt, PALS og Olweus-programmet gjennomgått. Rapporten baserer seg på en litteraturgjennomgang og en vurdering av alle studiene som har vært brukt for å evaluere effekten av disse fire programmene, i tillegg til egne empiriske studier.

Rapporten inneholder derfor informasjon om:

  • Vurdering av programmenes egenevaluering
  • Stor programutbredelse, pragmatisk bruk
  • Grenser for programbruk
  • Varierende bevissthet når programmer velges
  • Givende, men utfordrende programbruk
  • Utfordringer fra andre perspektiver: krenkelser
  • Konklusjoner

Rapportens resultater
Rapporten konkluderer med at effektstudiene som har evaluert virkningen av programmene har varierende kvalitet og viser til varierende resultater. Olweus-programmet blir trukket fram som det programmet som kan vise til de mest konsistente resultatene.

Ett av hovedfunnene er at et felles fokus står sentralt i hvordan skolene velger program, tar programmene i bruk og hvordan de erfarer å jobbe med programmene.

Forfatterne mener likevel det viktigste funnet er at skolenes felles fokus og engasjement ofte resulterer i at skolene selv tar styringen i arbeidet med skolemiljøet og dermed bruker programmene og tiltakene slik de synes er best.

Svært mange skoler bruker for eksempel programmer i kombinasjon. Det kan være flere grunner til dette. Dersom en skole ikke får veiledning, får dårlig veiledning eller opplever programeierne som lite mottakelige for tilbakemeldinger, vil skolen kunne improvisere og utvikle sin egen form av programmet. Eller dersom ledelse og lærere opplever at viktige utfordringer i skolens hverdag faller utenfor, kan de supplere programmer eller kombinere programmer. Selv om et slikt pragmatisk programarbeid kan være fruktbart for skolene, blir det vanskelig å evaluere det enkelte programs effekter.

Må lære av de beste skolene
Selv om programevalueringen konkluderer med at programmene oppnår ønskede virkninger, mener forfatterne av rapporten at det ut fra publiserte evalueringsresultat er vanskelig å vite hva ved programmene som eventuelt virker. Det er heller ikke klart om programmene virker like godt for alle grupper av elever (med unntak av for gutter og jenter).

Ifølge rapporten blir kanskje det viktigste spørsmålet i årene framover å få mer kunnskap om under hvilke forutsetninger denne typen programmer virker. Er det noen skoler som lykkes bedre enn andre i programarbeidet, og hva er det disse skolene gjør?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i at det er viktig å ha kunnskap om hva som virker.

– Vi må se på de skolene som får det til og lære av dem. Jeg har ingen tro på at alle skoler skal sette i gang masse tiltak mot mobbing, uten at vi vet at det virker, sier Isaksen til Utdanning.

UiS logo
Elever i skolegård