MENY

Sosialt sårbare barn i skolen

Det å ha lav sosioøkonomisk status kan være et hinder for inkludering. Når barn har tilleggsvansker, vil risikoen for relasjonsproblemer til andre elever og lærere bli større.

Barn som sitter i en ring, mens en står på utsiden. De elevene som følte seg minst inkludert i skolen var de som kom fra hjem med lav sosioøkonomisk status og i som tillegg var blant de sosialt sårbare. Foto: Photo Alto / Thierry Foulon.

Det viser en spørreskjemaundersøkelse om barns opplevelse av inkludering i skolen, gjort blant elever. Jarmund Veland og May Linda Hamm har skrevet artikkelen Sårbare barn i skolen, som er utfyllende til Djupedalutvalgets NOU (Å høre til - NOU 15:2). Artikkelen stod i Bedre skole nr. 3, 2015.

 

Undersøkelsen

Læringsmiljøsenteret gjennomførte undersøkelsen i 2001. Den omfattet 98 skoler i 30 norske kommuner, med 7420 elever fra 5. til 10. trinn. Undersøkelsen er fortsatt aktuell da det ikke er gjort noen tilsvarende undersøkelse senere.

Forskerne undersøkte barn generelt, men med et spesielt blikk for sosialt sårbare barn, forstått som barn som har det vanskelig på grunn av oppvekstforholdene.

De sosialt sårbare barna ble delt inn i fire kategorier:

  • barn med foreldre som er rusmisbrukere
  • barn med foreldre som har psykiske problemer
  • flyktningbarn
  • barn i barnevernet

De kartla hvor viktig sosioøkonomisk status er for inkludering i skolen. Sosioøkonomisk status er her forstått som en kombinasjon av familieøkonomi, boligstandard og foreldres utdanningsnivå.

Inkludering målte de ut fra tre ulike faktorer:

  • mobbing
  • relasjoner til medelever
  • relasjoner til lærere

De fleste elevene følte seg inkludert i skolen, men forskerne avdekket at én gruppe elever var spesielt utsatt: Elever med lav sosioøkonomisk status som i tillegg befant seg blant de sosialt sårbare barna meldt oftest at de ikke følte seg inkludert.

 

Flyktninger

Den gruppen av utsatte elever som følte seg best inkludert var flyktninger. De opplevde mindre grad av mobbing og dårlige forhold til medelever enn de tre andre gruppene. I tillegg var det den gruppen som hadde best forhold til lærerne.

En gruppe kom veldig negativt ut når det gjaldt mobbing; blant barn i barnevernet rapporterte 32.4 % at de mobbes ukentlig eller oftere. Den nærmeste gruppen lå på 20 %. Det var barn som hadde foreldre med psykiske problemer.

 

Syv tiltak

Artikkelforfatterne trekker fram syv tiltak arbeidet med inkludering av elever i skolen bør konsentreres om:

  • identifisering
  • samarbeid med foreldrene
  • erfaringsdeling
  • relasjonsdesign
  • skolens læringsmiljø
  • tidlig intervensjon
  • offentliggjøring av skolens evne til inkludering

Les hele artikkelen Sårbare barn i skolen av Jarmund Veland og May Linda Hamm (pdf). Artikkelen er fra Bedre skole 3/2015.

 

Les mer:

 

Tekst: Torunn Helene Fredriksen

UiS logo