MENY

Spekter

Et nyttig verktøy i avdekking av mobbing.

God klasseledelse bidrar til avdekking, gjennom at elevene får tillit til læreren og tør å fortelle. I tillegg vil en god klasseleder ofte bli godt kjent med elevene og kan lettere se tegn på mobbing.

De som har vakt i friminuttene kan også fange opp mye nyttig informasjon, særlig dersom personalet er bevisst på og trent i å se etter både den åpne og skjulte mobbingen.

Et godt, trent blikk er viktig, men det kan også være svært nyttig med andre verktøy i og mekanismer i et krevende klassemiljø. Den ikke-anonyme mobbeundersøkelsen SPEKTER er et slikt nyttig verktøy. Den er lett å gjennomføre og gir god informasjon om hva som rører seg i klassen.

Bruksområde
Undersøkelsen kan brukes som en rutine en gang i året eller hvert semester. Om høsten kan undersøkelsen gjøres når skolen har vært i gang i 46 uker, og i vårsemesteret gjerne mot slutten av januar. Når undersøkelsen gjennomføres i flere klasser, er det viktig at det skjer samtidig.

«Spekter» kan også brukes ved behov, som når skolen blir varslet om mobbing, eller selv får mistanke. Eller som verktøy for å kartlegge miljøet i klasser som sliter på en eller annen måte.

Undersøkelsen kan brukes fra og med 3. klasse. For yngre elever kan elevsamtaler brukes, med «Spekter» som samtaleguide (se nedenfor).

Første bearbeiding
Informasjonen bør systematiseres foreløpig av kontaktlæreren, i et samarbeid med andre som har klassen. Dette som utgangspunkt for elevsamtaler.

Elevsamtaler
Når det kort tid etter undersøkelsen har dannet seg et førsteinntrykk av svarene, bør kontaktlæreren gjennomføre individuelle elevsamtaler med alle elevene eller utvalgte. En enkel framgangsmåte er å bruke elevens utfylte skjema som utgangspunkt for samtalen. I 1.–2. klasse kan man med fordel bruke «Spekter» som samtaleguide.

Dersom samtale med alle elever gjennomføres, er det ofte hensiktsmessig å begynne med elever som er konstruktive og sentrale i klassen. Man kan så gå videre med de sårbare elevene, ikke minst de som kanskje blir mobbet. Elever som kanskje plager andre kan komme til slutt. Men det er også fornuftig å blande litt mellom disse kategoriene for ikke å bli for tydelig.

Dersom man ikke samtaler med alle, kan man starte med noen få positive ledere, dernest alle som kanskje blir mobbet og alle som kanskje mobber andre. Og som ovenfor; ikke følge dette mønsteret helt.

Andre undersøkelser
Det kan være aktuelt å følge opp med observasjon rundt og samtale med elever som kan være mobbeofre, og samtale med deres foresatte.

Analysen
«Spekter» sammen med elevsamtaler gir svært mye informasjon og det kan være aktuelt å forenkle.

Mobbing: En måte å begynne på kan være å lage et kart som viser opplysningene om mobbing. Her kan man skrive navnet på en elev som selv oppgir å bli mobbet; «Maren» og navnet på de to som ifølge Maren gjør dette – Kari og Kaisa - og rød pil fra Kari til Maren og fra Kaisa til Maren. Siden Maren selv har gitt opplysningene, kan denne elevens navn, altså Maren, skrives over begge de to røde linjene. Så kan man se om flere elever har gitt opplysninger om disse tre og skrive det inn i kartet. Og man kan undersøke om andre enn Kari og Kaisa er navngitt som plagere av Maren. Dernest kan man undersøke om andre har identifisert en elev som mobbeoffer, selv om ikke eleven selv har gjort det.

Dette er en startanalyse der en prioriterer opplysninger om mobbing og der det er mulige mobbeofre som er de viktigste markørene.

Elevkollektivet: «Spekter» gir mange opplysninger om det sosiale miljøet i klassen; popularitet, makt og grupperinger. Dette kan være viktige opplysninger når man skal forstå en mobbesak og gjennomføre tiltak. Men det kan også hende at klassen har andre problemer, for eksempel mye bråk. Da kan en grundig analyse av Elevkollektivet være nyttig som bakgrunn for tiltak.

Analysen av Elevkollektivet kan starte med at de som har klassen tegner elevgrupperingene og mulige isolerte elever, slik de ser det, og markerer popularitet og makt. Deretter kan man legge på opplysningene fra elevene selv.

Atferd og holdninger: Spekter spør også etter annen atferd enn mobbing, og etter holdninger. Dette kan også tegnes inn i et kart over Elevkollektivet og/eller som egne opplysninger. Det kan også lages tabeller, grafer etc.

Vedtak om mobbing
Det er til slutt rektor som må fatte et enkeltvedtak om hvorvidt en elev blir mobbet. I prinsippet fattes dette vedtaket ut fra skjønn, da det er umulig å kvantifisere hva som skal til av opplysninger fra eleven selv og andre.

Det skriftlige vedtaket kan være at en navngitt elev blir mobbet og hva skolen vil gjøre. I dette dokumentet bør rektor ikke gi navn på de som står for mobbingen. Rektor kan eventuelt fatte andre enkeltvedtak om tiltak overfor navngitte elever som utøvere av mobbingen, ett vedtak for hver navngitt elev.

Ved varsling fra de foresatte eller eleven selv om mobbing eller annet negativt, kan grundig undersøkelse føre til den konklusjon at det ikke er mobbing, og et vedtak om dette. Men det forhindrer ikke at vedtaket inneholder tiltak overfor eleven, for eksempel samtaler med helsesøster.

Denne prosedyren forutsetter tydelige rutiner mellom kontaktlærer som samler inn og bearbeider informasjonen, og rektor.

De foresatte
Ved skolestart om høsten – eller på et annet tidspunkt – informeres de foresatte skriftlig om «Spekter» og oppfølgende elevsamtaler; hensikten og skolens bruk av skjemaet.

Når undersøkelsen er gjennomført og analysert, kan anonymiserte opplysninger legges fram for de foresatte på klassenivå og/eller på et skoleforeldre møte. Her bør man også bruke anledningen til å trekke fram tiltak og understreke samarbeid med de foresatte. Dette viser at skolen bruker opplysningene og det legitimerer undersøkelsen.


Åpne spørreskjemaet «SPEKTER»

UiS logo