MENY

Fortsatt sår historie etter foreldres skilsmisse

Forskning: Som voksne har skilsmissebarn fortsatt en historie omkring foreldrenes brudd preges av overraskelse, sorg, ensomhet, og en følelse av ikke å bli ivaretatt og hørt.

Ensom gutt på huske på lekeplass. Skilsmissebarn har ofte en historie rundt foreldrenes brudd som preges av overraskelse, sorg, ensomhet, og en følelse av ikke å bli ivaretatt.

En studie fra Læringsmiljøsenteret og Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har sett nærmere på familiehistorier eller narrativer hos et voksent barn av skilte foreldre.

Undersøkelse med kort

I studien ble det brukt Q-metode med alternative instruksjoner for å sortere utsagn. Denne teknikken gjør det mulig å belyse et individs subjektive oppfatning rundt egne og andres opplevelser.

Det var altså bare én person med i studien, som responderte ved å sortere kort med ulike påstander ut i fra ulike instruksjoner. Disse instruksjonene var for eksempel: ”Sorter kortene ut i fra slik du opplevde det (samlivsbruddet) som barn” eller ”Sorter kortene ut i fra slik du tror mor så på det” osv. 

Casestudien viste at det voksne barnet hadde en historie rundt foreldrenes brudd som var preget av overraskelse, sorg, ensomhet, og en følelse av ikke å bli ivaretatt og hørt.

Barnet hadde en opplevelse av at mor og søster også opplevde skilsmissen på samme måte. Barnets historie fra barndommen, og barnets voksne opplevelse av hva som skjedde var i all hovedsak lik. Det hadde altså ikke skjedd vesentlig revurdering av historien i voksen alder.

Fars historie annerledes

Fars historie, slik barnet opplevde det, var ganske annerledes. Barnet opplevde at far visste om bruddet som skulle komme lenge før det skjedde, og barnet opplevde også at far ikke var så opptatt av å ta hensyn til barna ved fastsettelse av bosted etter bruddet.

Studien viste også at det voksne barnet var i stand til å se for seg andre mer hensiktsmessige måter for voksne å forholde seg til barn ved samlivsbrudd. Disse historiene representerte andre personer som barnet kjente eller tenkte seg i samme situasjon.

Muligheten for å reflektere over andre, alternative måter å løse eller forholde seg til slike livshendelser kan være en av flere fremgangsmåter for å arbeide seg mot mer konstruktive og mestrings-orienterte historier, ifølge narrativ terapi.

 

Referanse

Størksen, I., Berner, K. L., & Thorsen, A. A. (2008). Family narratives through the eyes of an adult child of divorce (pdf). Journal of Human Subjectivity, 6 (2), 2746.

UiS logo