MENY

PPT samarbeider aktivt med skoler for å bedre læringsmiljøet

– Vi skal i større grad være en samarbeidspartner som skolene kan drøfte konkrete saker med. Da er det viktig at vi får god kjennskap til skolen, så vi kan vite hvor skoen trykker, sier Toril Bøe, leder for PPT i Halden.

Toril Bø, leder av Halden PPT - Så flott! Da får vi hevet vår kompetanse ytterligere, tenkte vi, da vi fikk tilbud om å delta i Læringsmiljøprosjektet sammen med to barneskoler her i Halden, sier leder for PPT i Halden, Toril Bøe.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har tradisjonelt drevet mest med sakkyndige vurderinger. Arbeidet har i stor grad vært konsentrert om å utrede enkeltelevers behov for spesialundervisning. Slik er det ikke lenger. - Selv om vi fortsatt også skal gjøre sakkyndige vurderinger, sier Toril Bøe.

– Både tankegangen og behovet har endret seg. Ifølge opplæringsloven har PPT et dobbelt mandat som innebærer at vi ikke bare skal ha oppmerksomheten rettet mot enkeltindivider, men også mot systemet. Vi skal jobbe mer systemisk og bidra til at kompetansen ute på skolene heves. Det betyr at vi må både tenke og jobbe på en annen måte enn før.

For PPT kan selvsagt mer enn å utrede, påpeker Bøe. Og skolene har ikke bare behov for hjelp til elever som sliter. Skolene trenger også råd og veiledning for å utvikle et best mulig læringsmiljø.  

– Mobbing oppstår gjerne i dårlige læringsmiljøer og handler ofte om systemsvikt og manglende rutiner. Å veilede skolene i å avdekke mobbing, er helt grunnleggende for oss.

PPT i Halden har i mange år hatt fokus på mobbing.

– Det har vært et prioritert arbeidsområde. Mange får ødelagt livet sitt på grunn av mobbing, og for skolene gjelder det å gripe fatt i problemet tidlig nok. Vi vet hvor avgjørende dette er, sier PPT-lederen.

To ansatte har helt siden starten på 90-tallet samarbeidet med Universitetet i Stavanger og blitt oppdatert på seneste forskning om mobbing og læringsmiljø.

– Nå er vi fem ansatte ved vårt kontor som gjennom Læringsmiljøprosjektet får økt kompetanse på området, sier Bøe. 

Et mål å være tilgjengelig når skolene trenger hjelp

Alle skoler er pålagt å ha en handlingsplan mot mobbing. Mobbeplanen skal omfatte forebygging, avdekking og tiltak ved mobbing, påpeker Toril Bøe.

– Mobbeplanene må også brukes, jevnlig. Noen skoler trenger dessuten fortsatt kunnskap om hvilke krav som stilles til dem når det gjelder håndtering av mobbesaker. Ikke alle er klar over at det nå er slik at enhver krenkelse skal tas på alvor, og at saken umiddelbart skal undersøkes nærmere, poengterer hun.

Det er et uttalt mål for PPT å være tilgjengelig når skolene opplever at de har behov for hjelp i disse sakene.

– Vi ønsker at skolene ser oss som en ressurs, en samarbeidspartner som de kan drøfte vanskelige saker med. Vi håper også at vi i større grad skal kunne bidra med veiledning direkte rettet mot klassemiljø. Vi ønsker å gå inn og se hvordan klassene og lærerne fungerer. Men vi strever litt noen steder med å komme innenfor og få oversikt.

PPT skal på ingen måte inn å styre skolen, understreker Bøe.

– Vårt mandat er å bidra til kompetanseheving og organisasjonsutvikling. Poenget er at vi trenger god kjennskap til skolen for å kunne vite hvor skoen trykker. Det forutsetter selvsagt at PPT har den rette kompetansen, at vi har noe å komme med, sier hun og smiler.

– Og hva har dere å komme med?   

– Vi kan blant annet mye om avdekking av mobbing, som vi vet at nesten alltid henger sammen med skolevegring og fravær.  Dessuten kommer vi utenfra og har muligheten til å se helheten med et annet blikk. Vi legger gjerne fort merke til om det er noe som ikke fungerer, om for eksempel relasjonene til lærere og andre ansatte ikke er gode nok.

PPT i Halden har for øvrig selv blitt veiledet i å bruke pedagogisk analyse, et nyttig verktøy for å identifisere problemer og endre praksis, både når det gjelder klasser, enkeltelever og elevgrupper.

PPT i Halden har vært dobbelt heldige

PPT-lederen påpeker at det generelt har vært henvist og gitt spesialundervisning til for mange elever. Nå anses tilpasset opplæring å være en bedre løsning for mange.

– Tanken er at færrest mulig skal tas ut fra ordinær undervisning. Nyere studier viser at mestring innenfor klassemiljøet gir størst utbytte og motivasjon for å lære. Tap av klassetilhørighet bør helst unngås. Samtidig løser ikke dette seg selv. Skal alle inkluderes i fellesskapet, må de som trenger ekstra hjelp også få det, de må tilbys tilpasset opplæring.

– Men er ikke det vanskelig å få til i klassen, innenfor de samme rammene som før?

– Det er en utfordring, ja. Derfor er det også viktig for oss å få kjennskap til og oversikt over skolens rammer. Vi må kunne kjenne skolen nokså godt for å kunne se mulige løsninger.  

Et redskap som kan være til hjelp, er pedagogisk analyse, sier PPT-lederen.

– Pedagogisk analyse har vist seg å være et særlig godt verktøy å bruke for eksempel når elever har adferdsvansker. Vi har så lett for å fokusere bare på barnet, og ikke på miljøet omkring. Om Per slår, så kan det henge sammen med mange ulike faktorer i klassemiljøet.

Kan man oppnå noe ved å jobbe med relasjonene i klassen for eksempel? Eller med forholdet til lærerne? Svaret vil ofte være ja, sier Bøe.

– At PPT skal jobbe systemisk i skolen, er for så vidt ikke noe nytt. Det har stått i opplæringsloven lenge. Men det har ikke blitt praktisert noe særlig. Hovedfokus har vært sakkyndighetsarbeid, men selvsagt med veiledning knyttet til læringsmiljøet og med utgangspunkt i den enkelte elev.

PPT i Halden har vært dobbelt heldige, mener PPT-lederen. Hun viser til at hun og hennes team har fått dobbel veiledning fra Læringsmiljøsenteret. I tillegg til å delta i Læringsmiljøprosjektet, er de blitt veiledet i bruk av pedagogisk analyse.

Skolene trenger tid til å venne seg til PPTs nye rolle

Økt kompetanse i hvordan et læringsmiljø kan bli bedre, er alfa og omega for dagens PP-tjeneste, mener Toril Bøe.

– Heving av kompetansen har også endret vårt syn på oss selv. Vi har fått en ny og mer aktiv rolle, og vi opplever en stor entusiasme blant personalet. Det er ikke bare moro, men også veldig motiverende.

– Største utfordringer framover?

– Å utvikle og holde kompetansenivået oppe. For PPT i Halden skal være en ressurs som driver denne prosessen videre, og vi er ikke i mål. Skolene trenger dessuten tid til å venne seg til vår nye og mer aktive rolle. Skolene har vært vant til at vi har bidratt til å gi dem større ressurser, gjennom anbefaling av spesialundervisning. Nå er det annerledes, selv om noen elever selvsagt fortsatt skal ha spesialundervisning.

– Er skiftet fra spesialundervisning til tilpasset opplæring en smart måte å spare penger på?

– Nei, skiftet i fokus er faglig begrunnet. Men kommunene sliter samtidig med dårlig økonomi. Skolene har få ressurser å spille på, og det er krevende, sier Toril Bøe.

En stor fordel å gå i takt og snakke samme fagspråk

Solveig Myklestad, pedagogisk-psykologisk rådgiver i PPT i Halden, bistår en av barneskolene som også deltar i Læringsmiljøprosjektet.

– Jeg opplever at det dreier seg mye om å gjøre klart hva som egentlig kreves av skolen, og hvilke rettigheter elevene har.  Usikkerheten er stor på dette området, og skolene trenger støtte til å kunne følge kravene, sier hun, og fortsetter:

– Mange skoler vegrer seg mot å fatte såkalt enkeltvedtak. Men det er altså elevens opplevelse av å bli krenket som skal ligge til grunn for dette. En subjektiv opplevelse er faktisk nok. Man må ikke ha noe dokumentert. Det er ikke lenger eleven og foreldrene som sitter med bevisbyrden. Dét er det viktig å formidle.

Myklestad ser det som en stor fordel at PP-tjenesten og barneskolen deltar i Læringsmiljøprosjektet sammen og veiledes parallelt. Det gjør det blant annet lettere å kommunisere.

– Vi går på en måte i takt. Vi får samme informasjon og kunnskap, og vi snakker samme fagspråk. Da blir det lettere å løse problemene. Utfordringen blir å spre dette videre til samtlige skoler.

– Har du tro på at det dere nå gjør kan føre til mindre mobbing?

– Ja, fordi vi nå ser på hele systemet. Vi tenker mer helhetlig når det gjelder læringsmiljø og klasseledelse, og vi er ikke minst mer bevisste på at det gjelder å handle raskt, sier Solveig Myklestad.

Ny kunnskap har gjort jobben ute på skolene lettere

Kirsti Eng, sosionom ved PPT i Halden, har i en årrekke vært kommunalt oppnevnt mobbeveileder for barnehager og skoler.

– Den forskningsbaserte kunnskapen om mobbing, om hva som egentlig skjer, og hva mobbingen bunner i, har gjort jobben vår ute på skolene lettere, sier hun.

– Da Bondevik-regjeringen kom med sitt manifest mot mobbing, gikk arbeidet ut på å spre informasjon ut til elevene og få dem til selv å bli aktive stoppere av mobbingen, påpeker Eng. Etter hvert ble det i stedet opprettet statlige nettverk med folk fra skoler og PPT-kontorer.

– Nå vet vi veldig mye mer, ikke bare om mobbing, men også om læringsmiljø og klasseledelse. Vi er ett av få PPT-kontorer som har hatt et faglig samarbeid med Universitetet i Stavanger helt siden starten på 90-tallet. Kompetansen har gjort meg tryggere i min veilederrolle.

Eng er også Marte Meo-terapeut. Marte Meo er en veiledningsmetode, der det gjerne tas i bruk video. Blant annet for å kartlegge lærerens kompetanse i klasseledelse.

– Vi har på ingen måte alle svar ennå, legger Eng til. - Men vi vet en god del mer om sammenhengene mellom klasseledelse, læringsmiljø og mobbing nå enn vi gjorde før.

 

Tekst og foto: Mari Kildahl, frilanser

Kirsti Eng og Solveig Myklestad, Halden PPT

Kirsti Eng, sosionom, og Solveig Myklestad, pedagogisk-psykologisk rådgiver, er viktige partnere for skolene som også deltar i Læringsmiljøprosjektet.