MENY

Skolene utnytter ikke handlingsrommet for å tilpasse undervisningen

Jøsendalutvalget har konkludert med at mange evnerike elever ikke får opplæring som gjør det mulig for dem å realisere sitt læringspotensial, og at skolene ikke utnytter handlingsrommet de har for å tilpasse og organisere undervisningen.

15. september la Jøsendalutvalget fram sin utredning NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial (pdf). NOU-en omhandler elever som presterer på høyt faglig nivå, har spesielle talent eller har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. 

Lærerne trenger mer kompetanse for å tilrettelegge undervisningen

Plikten til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Utredningen viser at mange av disse elevene ikke opplever å være en del av et læringsmiljø som motiverer og som gir dem faglige utfordringer. 

Jøsendalutvalget mener det viktigste er at lærerne har kompetanse til å variere undervisningen, og at de har god relasjon med den enkelte elev. Utvalget presiserer at prinsipper for god undervisning også gjelder denne elevgruppen, men at det er noen faktorer som er spesielt viktige for elever med stort læringspotensial.

Utvalget peker på at mye ligger til rette for god læring for alle elever, men at det er behov for mer kompetanse om og anerkjennelse av elever med stort læringspotensial.

Jøsendalutvalgets anbefalinger

I utredningen anbefaler Jøsendalutvalget en rekke tiltak som til sammen har som mål å gi elever med stort læringspotensial et bedre skoletilbud. Tiltakene er knyttet til rammebetingelser, kunnskap, forskning og utdanning og kompetanse og undervisningspraksis. 

Rammebetingelser

Det meste ligger til rette, men behov for å tydeliggjøre handlingsrom.

Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

  • Justerer opplæringslovens § 1-3 for å tydeliggjøre at lovbestemmelsen også inkluderer elever med stort læringspotensial.
  • Tydeliggjør handlingsrommet i dagens regelverk for skoleleder, skoleeier og fylkesmannen, for eksempel gjennom nasjonale kompetanseutviklingstiltak som Regelverk i praksis og RefLex.
  • Sørger for at progresjonsbeskrivelsene i veiledningene til fag skal vise eksempler på kompetanse på et høyt og avansert nivå og gi støtte til lærerens arbeid med å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial. Utviklingen av beskrivelsene må skje parallelt med fagfornyelsen i Kunnskapsløftet.

Kunnskap, forskning og erfaring

Stort behov. Må styrkes for å påvirke undervisningspraksis

Utvalget anbefaler at forskningsmiljøer:

  • Utfører forskning av høy kvalitet om elever med stort læringspotensial i tett kobling og samarbeid med lærerutdanning og skoler. Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:
  • Konsentrerer ressurser til forskning dedikert til elevgruppen. Kritiske suksessfaktorer er sterke forskningsmiljøer, og at forbindelser mellom forskning, lærerutdanning og skole styrkes for å påvirke praksis i klasserommet.
  • Sikrer at forskning koordineres og formidles til sektoren.
  • Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i:
    • Skoleleder- og lærerutdanning og utdanning i spesialpedagogikk, utdanning til PPT
    • Videreutdanning
  • Hvert fjerde år systematisk kartlegger og evaluerer effekter av tiltak for elever med stort læringspotensial.
  • Sørger for at det utvikles kompetanseprogram for PPT og spesialpedagogiske institusjoner om lærevansker hos barn og unge med stort læringspotensial.

Kompetanse og undervisningspraksis

Det viktigste for å få resultater. Oppnås gjennom fremragende læringsmiljø. Krever nasjonalt fokus og profesjonssamarbeid

Utvalget anbefaler at skoleeier:

  • Bygger kapasitet på den enkelte skole og mellom skoler slik at det arbeides systematisk med oppfølging av elevenes læring.
  • Tar ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæring for dem.

Utvalget anbefaler at skoleleder:

  • Tar i bruk eksisterende forskning og tilrettelegger for fleksibel organisering for elever med stort læringspotensial.

Utvalget anbefaler at lærere:

  • Bruker forskningsbasert kunnskap og varierer undervisningsmetoder gjennom for eksempel dybdelæring og berikelse.

Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

  • Vurderer tiltak for å sikre at skoleeiere samarbeider og tar ansvar for tilbud om forsering til aktuelle elever.
  • Sørger for at det utvikles digitale læringsressurser for elever som blant annet ivaretar dybdelæring i alle fag.
  • Sørger for utvikling og bruk av e-læringsmodul for skole og PPT og for å øke kompetanse om elever med stort læringspotensial.
  • Vurderer utvidelse av lærerspesialistordningen til å inkludere kunnskap om elever med stort læringspotensial.
  • Utvikler kunnskapsbasert kartleggings- og veiledningsmateriell for identifisering og didaktiske råd i fag for skoler, kommuner og PPT.
  • Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i nasjonale satsinger og veiledningsmateriell

Endret mandatet fra høyt presterende elever til elever med stort læringspotensial

Det brukes mange begreper om de mest begavede elevene. Mandatat fra Kunnskapsdepartementet var å bruke begrepet høyt presterende elever. Utvalget har likevel valgt begrepet elever med stort læringspotensial for bedre å dekke mangfoldet og heterogeniteten i elevgruppen som mandatet omtaler. Elever med stort læringspotensial utgjør ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen og inkluderer:

  • Elever som presterer på høyt faglig nivå 
  • Elever som har spesielle evner og talent 
  • Elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene

Denne gruppen finner man altså både evnerike elever, elever med stort læringspotensial og det man gjerne kaller skoleflinke elever. Utredningen viser også til elever med ekstraordinært læringspotensial som er 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen, og tilhører gruppen elever med stort læringspotensial. 

Om Jøsendalutvalget

Jøsendalutvalget ble oppnevnt i statsråd 18. september 2015. Utvalget er sammensatt av praktikere, utdanningsledere og forskere som til sammen har bred erfaring og kompetanse om grunnopplæringen, og ledes av utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal.

J%C3%B8sendalutvalget%20og%20kunnskapsministeren Jøsendalutvalget sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen etter overleveringen av utredningen.

Oversikt over Jøsendalutvalgets medlemmer

Utvalget ble opprettet da regjeringen ønsket en langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Det er første gang det har blitt gjort en utredning om temaet.

 

Les også

Professor Ella Idsøe ved Læringsmiljøsenteret holder NOU-en

Professor Ella Idsøe i Jøsendalutvalget forsker blant annet på evnerike barn i sin jobb ved Læringsmiljøsenteret.