MENY

Startet mobbeforskningen

Erling Roland og Elaine Munthe satte for alvor i gang mobbeforskningen med boka «Bullying – An International perspective». Nå gir de ut klassikeren fra 1989 på ny.

Erling Roland og Elaine Munthe er aktuelle med en nyutgivelse av en gammel klassiker. Erling Roland og Elaine Munthe er aktuelle med nyutgivelse av bok om mobbing.

Det hele startet med den aller første store internasjonale konferansen om mobbing, som ble arrangert av daværende Stavanger lærerhøgskole (nå Universitetet i Stavanger) i 1987. 

Et resultat av konferansen var boka «Bullying - An International perspective», nå utgitt på nytt av forlaget Routledge Revivals, som er en satsing på nyutgivelse av akademiske bøker som klassifiseres som klassikere.

Bidrog i aksjon mot mobbing

Professor Erling Roland ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er en av landets fremste eksperter på mobbing blant barn og unge. Han var drivkraften bak konferansen som ble arrangert i Stavanger på slutten av 80-tallet, og sammen med sin daværende forskningsassistent Elaine Munthe bestemte han seg for å redigere en bok basert på innleggene som ble holdt under konferansen. 

– At vi fikk mulighet til å arrangere konferansen i utgangspunktet, skyldes nok mye mitt og andre forskerere  sitt bidrag i en rapport som ble lansert i anledning en landsdekkende aksjon mot mobbing i 1983. Dette var det aller første nasjonale tiltaket mot mobbing som ble satt i gang i verden. Etter hvert ble vi også tildelt forskningsmidler for å evaluere effekkten av denne rapporten, og det var slik vi kunne ansette Elaine (Munthe. red.adm). som forskningsassistent og at vi videre fikk anledning til å holde konferansen, forteller Roland

Hatt stor betydning

Elaine Munthe er nå professor i pedagogikk og dekan ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger. Hun synes det er kjekt at boka de skrev den gangen har betydd så mye for forskningen på feltet. 

– Boka og konferansen har hatt stor betydning for den videre forskningen på mobbefeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er stor stas å vite at en har tatt del i dette viktige nybrotsarbeidet, og det at boka vår nå er definert som en klassiker, er en stor anerkjennelse for det viktige arbeidet vi satte i gang da, sier Munthe. 

Hun synes det er stort at nyutgivelsen av «Bullying – An International perspective» har hatt en historisk verdi når det gjelder forskning på mobbing i verdenssammenheng. 

– Det er litt spesielt å se boka igjen i ny drakt. Det bringer fram mange gamle minner. Boka gir fremdeles en forståelse for hva mobbing er, hvordan motvirke det og hvordan man kan stoppe det. At den nå blir utgitt på nytt, viser at den fremdeles er høyaktuell. Samtidig som det er stas, så er det også synd, da det viser at mobbing fortsatt er et stort problem, sier Munthe. 

Inspirterte flere til å starte

Dekanen forteller at konferansen i -87 fremdeles fremstår som levende for henne, og forteller at det opplevdes både stort og givende å være engasjert i arbeidet mot mobbing.

– Dette var i starten av min forskerkarriere, og det var også stort å få lov å være med å arrangere en internasjonal konfereranse av denne betydningen. Jeg fikk bli kjent med så mange interessante personer, og lærte mye av det, sier Munthe.

Forskningen til Roland, arbeidet hans med den landsdekkende aksjonen mot mobbingen og den internasjonale konferansen om mobbing på 80-tallet, satte også det lille forskningsmiljøet ved daværende Stavanger Lærerhøgskole på kartet. Det førte også til at flere fikk øynene opp for forskningsfeltet, og inspirerte andre til å starte opp studier om mobbing. 

Hadde ikke et navn

Det var lite forskning på temaet mobbing på 70-og 80-tallet. Faktisk ble det ikke omtalt før i 1969, da en svensk forsker ved navn Peter-Paul Heinemann ble den første til å skrive en artikkel basert på observasjoner i svenske skolegårder.

– Denne artikkelen vakte stor oppsikt, og førte til at Heinemann valgte å gå videre med dette og skrev den aller første boka om mobbing i -72. Men mobbing var likevel stort sett et svensk-norsk fenomen som fagfelt før vi arrangerte den internasjonale konferansen og gav ut boka, forteller Roland.  

Før 1970-tallet hadde det ikke et navn, men en hadde likevel en bevissthet om at noen barn ble «herset med», ifølge Roland. Det var heller ingen forståelse for mekanismene i det på dette tidspunktet. 

– I tillegg var det nok dessverre slik, som det fortsatt er i enkelte land i verden, at en har en holdning om at barn må «tåle» litt. Det var nok mange som ikke tok innover seg hvor tøft og skadelig det faktisk kan være for et barn å bli mobbet. Til og med lærere lot det bare skje. Barn var mye mer fritt vilt, både i kulturen og i synet på barn, sier han.

– Gikk opp et lys i befolkningen

Den første internasjonale konferansen om mobbing i 1987 fikk mye medieoppmerksomhet, og søkelyset ble rettet mot temaet. Det gjorde også sitt til at det plutselig var som om det gikk opp et lys i befolkningen, forteller Roland.

– Etter hvert dukket det opp nye studier flere steder i Europa, og mobbeforskningen spredte seg også til hele verden med viktige bidrag fra land som Australia, Japan, Canada og USA. I begynnelsen var det kun en håndfull mobbeforskere i verden, nå er det mange hundre. Og det publiseres nå svært mange artikler i året om mobbing,  sier han. 

Professoren synes det er kjekt å se at det er så mye forskning som pågår, og sier at han ser på mobbeforsking som et av de aller viktigste områdene når det gjelder barn og unge. Han er glad for at det har vært så stor framgang på feltet siden oppstarten, og at verktøyene som blant annet statistikkprogrammene som brukes nå er blitt mye bedre.

– Det er likevel mye forskning på hvordan mobbing kan forebygges, men lite på hvordan det kan avdekkes og stoppes. Det er noe jeg både tror og håper at kan bli et stort satsingsområde fremover, sier han.

Positiv til framtiden

Roland synes det er trist at selv om forskningen på feltet er blitt større, er det fremdeles mange barn og unge som blir mobbet. De siste åtte-ti årene har tallet på antall barn som blir mobbet i Norge nesten vært konstant på om lag fem prosent. 

– Likevel ser vi at digital mobbing ikke har kommet i tillegg, men på toppen av annen mobbing, og det er en enda større belastning for de som blir mobbet. Det jobbes likevel godt med dette i Norge, og i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og departementet har Læringsmiljøsenteret utviklet og satt i gang mange gode tiltak mot mobbing. Jeg har god tro på at det kan bedre seg, men det kommer til å ta tid, sier han. 

Det har blant annet kommet en lovendring og et nytt forsterket regelverk på plass, som sier at rektor har ansvar for at alle ansatte på skolen følger med på det som skjer og at de har en plikt til å gripe inn dersom de oppdager at det foregår mobbing. Dette og andre tiltak, gjør at Roland har troen på at mobbetallene kommer til å synke på sikt.

– Det hadde aldri kommet slike lovendringer hadde det ikke vært for den forskningen som er gjort i Norden og rundt om kring i verden. Jeg er stolt over konferansen og boka vår som bidrog sterkt til dette, sier han. 

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Mari Løvås