MENY

Relasjonelt og kategorielt perspektiv på opplæring

Hvordan begrunner skoler behovet for å opprette smågruppetiltak for elever som viser atferdsproblemer eller lav skolemotivasjon? Kan selve begrunnelsen ha noe å si for hvordan tiltaket virker?

Mange barn løper rund en lærer Begrepene relasjonelt og kategorielt perspektiv på opplæring kan med fordel anvendes i skolenes analyse av utfordringer og hvordan de skal organisere og gi innhold til opplæringa på egen skole.

Bachmann og Haug (2006) og Nordahl (2008) påpeker at flere forskere argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig å se på hvordan skolen eller kommunen organiserer ulike gruppetiltak for elever som viser problematferd og lav motivasjon for skole. Den viktigste enkeltfaktoren er hvilken forståelse som ligger bak etableringen av selve tiltaket. Hva er skolenes begrunnelser for å opprette slike tiltak? Hva er de et alternativ til? De argumenterer med at tilsynelatende nokså like tiltak kan fungere svært ulikt avhengig av om de er relasjonelt eller kategorisk begrunnet.

Kategoriell forståelse

Internasjonal forskningslitteratur skiller mellom en kategoriell og relasjonell forståelse i forbindelse med vurdering av spesialundervisning og den grunnleggende forståelsen som ligger bak (Emanuelsson, Persson og Rosenquist, 2001). Forenklet kan vi si at en kategoriell forståelse har et individpatologisk utgangspunkt med vekt på kompensatoriske tiltak. Dette betyr at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging forstås som en egenskap ved eleven og organiseringen av opplæringen tar utgangspunkt i kunnskap om avvikskategorier og kategorienes ulike behov. For at opplæringen skal tilrettelegges på en slik måte at den svarer til elevens behov må derfor undervisningen ta utgangspunkt i spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse. Henvisningen til fellesskapet som ramme er svakere innenfor denne tradisjonen enn i den vanlige opplæringa i skolen (Bachmann og Haug 2006).

Relasjonell forståelse

En relasjonell forståelse legger til grunn at opplæringen må tilpasses elevene slik at samspillet fungerer bedre og gir vekstbetingelser. Behovene elever viser i skolen blir betraktet som en relasjon mellom elevens forutsetninger og den måten skolen er organisert. Det er snakk om elever i problemer (Emanuelsson m.fl. 2001). Fokus rettes mot elevenes samhandling med andre og på hvordan skolen kan legge til rette ved å skape læringssituasjoner der elevene kan lykkes ut fra sine forutsetninger. Skolen blir forsøkt endret for å være mer i overensstemmelse med elevenes forutsetninger.

Ikke gjensidig utelukkende

Disse to grunnleggende ulike perspektivene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, men har eksistert i lang tid side om side både som forståelse og praksis i spesialundervisning og vanlig undervisning (Bachmann og Haug 2006). Det er hensiktsmessig og se på de to perspektivene som idealtyper mer enn som enkle beskrivelser av en objektiv virkelighet. På denne måten kan de anvendes som et redskap til å forstå virkeligheten bedre (Emanuelsson m.fl. 2001).

Begrepene relasjonelt og kategorielt perspektiv på opplæring kan med fordel anvendes i skolenes analyse av utfordringer og hvordan de skal organisere og gi innhold til opplæringa på egen skole.

Tekst: seniorrådgiver Svein Nergaard og seniorrådgiver Hanne Jahnsen

 

Litteratur

Bachmann, Kari og Haug, Peder (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskulen. (Forskningsrapport, 62).

Emanuelsson, Ingemar, Persson, Bengt og Rosenquist, Jerry (2001). Forskning innom det specialpedagogiske området: en kunnskapsöversikt. (Stockholm) : Skolverket.

Nordahl, Thomas og Anne-Karin Sunnevåg (2008). Kvalifisering og dekvalifisering i grunnskolen. I : Norsk Pedagogisk tidsskrift, nr 4, 289-300.

UiS logo