MENY

Hva er digital mobbing?

Mobbing kan finne sted på den digitale arena, eller gjennom sosiale medier. Dette kaller vi digital mobbing.

Jente ligger i mørket og ser på en mobiltelefon. Foto: iStock. Hvis du blir mobbet digitalt, er det økt sannsynlighet for at du blir utsatt for tradisjonell mobbing. Det er også mer sannsynlig at du selv mobber andre digitalt. Foto: iStock.

Hvorfor mobber man digitalt?

Hovedmotivet for å mobbe andre på tradisjonell måte og digitalt er det samme; makt over den man utsetter for noe negativt og tilhørighet til/med de man plager samen med; proaktiv aggresjon.

Forskning viser imidlertid at de som driver med digital mobbing selv også ofte blir utsatt for det, samtidig som de som blir utsatt for tradisjonell mobbing har en økt sannsynlighet for å mobbe digitalt. Hevnmotivet blir av mange forskere trukket frem som et viktig tilleggsmotiv når det gjelder digital mobbing, det er altså lettere å ta igjen når man ikke ser personen.

Mange velger også denne formen for mobbing fordi voksne ikke i samme grad er til stede på den digital arena sammenlignet med den fysiske, dermed kan det være vanskeligere å oppdage denne type mobbing.

Kriteriene for mobbing kan ha et litt annet innhold når mobbingen foregår digitalt

Vi må inkludere de tre kriteriene (se faktaboks) også når det gjelder digital mobbing. Vi ser imidlertid at det er nye aspekter knyttet til disse tre kriteriene når mobbingen skjer via et digitalt verktøy. Dette gir også nye utfordringer

  1. Kriteriet om intendert aggressiv handling
    Det kan være vanskeligere å oppfatte om det er en intensjon om å gjøre noe negativt når det foregår digitalt. For eksempel kan man ikke se kroppsspråk eller høre tonefallet til den man oppfatter gjør noe negativt. Dette gjør digital mobbing vanskeligere å identifisere sammenlignet med mobbing som skjer på den fysiske arena.

  2. Kriteriet om maktubalanse
    Når det gjelder ubalanse i maktforhold, er spesielt anonymitet og publisitet to nye aspekt ved digital mobbing som gjør at den som blir utsatt, kommer i et enda større avmaktsforhold enn ved ansikt-til-ansikt mobbing. Når en blir utsatt for en negativt handling og ikke vet hvor den kommer fra, kan dette føre til enda større utrygghet. På samme måte kan det å bli baksnakket på en offentlig digital arena, eller at veldig mange får videresendt et bilde av en, føre til stor usikkerhet for den som blir utsatt – han eller hun vet ikke hvem som vet om det, eller hvem som ikke vet om det. 

  3. Kriteriet om repetisjon / at det foregår over tid
    På grunn av de digitale mediers natur er på mange måter repetisjon allerede konstituert i det noe blir skrevet eller lagt ut på denne arenaen. En enkelt hendelse kan altså spres slik at flere og flere involveres, dermed oppleves det som mange ganger for den som blir utsatt. En enkelt sms kan også tas frem mange ganger og slik repeteres, eller være gjenstand for at den negative atferden skjer over tid.

Konsekvenser av digital mobbing

Når det gjelder konsekvenser for den som blir utsatt for digital mobbing, ser det ut til at denne formen i sterkere grad henger sammen med angst enn hva som er tilfelle for tradisjonell mobbing. For tradisjonell mobbing ser sammenhengen ut til å være størst for symptomer på depresjon. Les mer om konsekvenser av digital mobbing sammenlignet med tradisjonell mobbing.

Overlapp mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing

I flere studier opererer man med en prosentsats på rundt 90 når det gjelder overlapp mellom digital mobbing og mobbing ansikt-til-ansikt. Det betyr at de fleste som er involvert i digital mobbing, også er involvert i en eller annen form for tradisjonell mobbing. Det er dermed også viktig å ha et helhetsperspektiv når det gjelder avdekking av digital mobbing. Vennerelasjonene på den digitale og fysiske arena må altså ses i sammenheng.

Retningslinjer for å forebygge digital mobbing

Det er utarbeidet hefter med retningslinjer som henvender seg både til skole, lærere, elever og foreldre når det gjelder hvordan en kan forebygge og håndtere digital mobbing (pdf)

Tekst: professor Hildegunn Fandrem

UiS logo