MENY

Maktubalanse mellom plager og offer ved digital mobbing

Ubalanse i makt mellom offer og plager kan være vanskeligere å oppdage ved digital mobbing enn ved tradisjonell mobbing.

Bilde av Facebook-innlogging på mobiltelefon.

En mye brukt definisjon på digital mobbing tar utgangspunkt i definisjonen på tradisjonell mobbing og fremstiller digital mobbing som en aggressiv, viljestyrt handling utført av enkeltpersoner eller gruppe ved hjelp av digitale former for kontakt, repetert over tid, mot et offer som har vanskelig for å forsvare seg (1).

Definisjonens siste punkt beskriver en maktubalanse som kan være lettere å gjenkjenne ved tradisjonell enn ved digital mobbing. Man finner allikevel ulike eksempler på maktubalanse mellom offer og plager(e) ved digital mobbing:

 

  • Offerets sosiale status kan ødelegges da publikum ved digital mobbing kan være mye større enn ved tradisjonell mobbing. Dette kan igjen føre til at offerets rykte blir enda mer svertet enn ved tradisjonell mobbing (2). 
     
  • Anonymiteten hos plageren er en annen måte plageren kan utøve makt på ved digital mobbing (3). De som blir digitalt mobbet vet ofte ikke hvem plageren er (4, 5, 1) noe som kan føre til enda mer usikkerhet hos offeret og slik gi plageren makt over offeret (1).
     
  • Ulik digital kompetanse mellom offer og plager er også et moment da manglende digital kompetanse hos offeret kan gi plageren et fortrinn (6). Funn tyder på at de som utfører digital mobbing i større grad ser på seg selv som eksperter på nettet enn de som ikke mobber andre digitalt (7). Det er her viktig å presisere at dette ikke alltid er tilfelle da ikke all digital mobbing krever høy teknologisk kompetanse for å gjennomføres (8).
     
  • Opplevde hjelpeløsheten hos offeret kan også være sterkere tilstede hos offer for digital enn tradisjonell mobbing. Digitale spor er vanskelige å fjerne og en kan derfor oppleve en større hjelpeløshet i forhold til å få slutt på mobbingen (3,9).


Tekst: stipendiat Ida Risanger Sjursø

Referanser


(1) Smith, P.K., Mahdavi, J., Carvalho, M., Fisher, S., Russell, S., & Tippett, N. (2008). Cyberbullying: its nature and impact in secondary school pupils. Journal of Child Psycholocy and Psychiatry, 49(4), 376 - 385. 

(2) Hinduja, S., and Patchin. J.W. (2007). ‘Offline consequences of online victimization: School violence and delinquency’. Journal of School Violence, 6(3), 89-112.

(3) Dooley, J.J., Pyzalski, J., and Cross, D. (2009). ‘Cyberbullying versus face-to-face    bullying: A theoretical and conceptual review’. Zeitschrift fur Psychologie/Journal of  Psychology, 217(4), 182-188.doi: 10.1027/0044-3409.217.4.182.

(4) Raskauskas, J. (2010). Text-bullying: Associations with traditional bullying and depression among New Zealand adolescents. Journal of School Violence, 9 pp. 74–97. doi: 10.1080/15388220903185605.

(5) Slonje, R. and Smith, P. K. (2008). Cyberbullying. Another main type of bullying? Scandinavian Journal of Psychology. 49, 147 – 154. doi: 10.111/j.1467-9450.2007.00611.x.

(6) Vandebosch, H., and Van Cleemput, K. (2008).’Defining cyberbullying: A qualitative research into the perceptions of youngsters’. Cyberpsychology and Behavior, 11(4),  499-503. doi: 10.1089/cpb.2007.0042.

(7) Ybarra, M.L., and K.J. Mitchell. (2004). Online aggressors/targets, aggressors and targets: A comparison of associated characteristics, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45, pp 1308 – 1316. doi: 10.1111/j.1469-7610.2004.00328.x.

(8) Menisini, E., Nocentini, A., Palladino, B., Scheithauer, H., Schultze-Krumbholz, A., Frisèn, a., Berne, S., Luik, P., Naruskov, K., Ortega, R., Calmaestra, J. and Blaya., C. (2013). Definitions of cyberbullying. In  Smith, P,K., and Steffgen, G (Ed.), Cyberbullying through the new media. Findings from an international network. East             Sussex: Psychology Press.

(9) Law, D.M., Shapka, J.D., Hymel,S., Olson, B.F. and Waterhouse,T. (2012). The changing    face of bullying: An empirical comparison between traditional and internet bullying and victimization. Computers in human behavior. 28 (1). P. 226-232.     doi:10.1016/j.chb.2011.09.004