MENY

Hvordan Skedsmo kommune arbeidet for å redusere problematferd i skolen

– Å utvikle kunnskap om elevenes læring må være grunnlaget for skolenes utviklingsarbeid, sier kommunalsjef i Skedsmo kommune, Helge Dulsrud.

flere ungdommer i et klasserom, sitter og jobber Elevene på ungdomstrinnet rapporterer om mindre mobbing enn landsgjennomsnittet, bedre trivsel og noe bedre faglige resultater.

Skedsmo kommune har i mange år arbeidet systematisk og godt med skoleutvikling og har de siste årene lagt særlig vekt på å veilede lærere i å kjenne igjen god praksis, og se hva som fungerer i læringssituasjoner.

I 2009 startet kommunen arbeidet med en overordnet plan for å redusere problematferd i skolen. Målet med planen var at skolene i større grad skal kunne håndtere og redusere problematferd selv, blant annet gjennom å utvikle elevenes læringsmiljø. For å få til dette ønsker kommunen å øke den forskningsbaserte kunnskapen i skolen om hvordan skolen selv kan bidra til å redusere problematferd.

– Kommunen hadde tidligere en alternativ skole for 15 elever som viste problematferd. Skolen ble nedlagt fordi kommunen innså at holdningene i dette tilbudet var så negative til normalskolens muligheter til å ta i mot disse elevene, at det ble til hinder for utvikling, forteller Dulsrud. Det var samtidig like stort behov i skolene for tiltak for å redusere  problematferd i skolen, utover det PPT kunne tilby av veiledning. Kommunalsjefen så at problemene var sammensatte og at det var behov for å se elevenes problemer i en større sammenheng.

Ambulerende team

Det ble opprettet et ambulerende team som ble godt mottatt både i skolen og blant politikerne. Så godt at det ble opprettet åtte nye prosjektstillinger tilknyttet  teamet. Teamet skulle bistå skolene, både elever som trengte ekstra oppfølging, og som veiledning til skolene og lærere.

– Vi evaluerte etter ett år og erfarte at vi var på vei mot noe som kunne utvikle seg til å bli bra for elevene i kommunen. Samtidig var vi redde for å havne i den samme fella som vi gjorde i det alternative tiltaket – å bare ha individfokus på atferdsproblemer, forteller Dulsrud.

Kunnskapseksplosjon

I samme periode som Skedsmo kommune opprettet en prosjektgruppe og startet arbeidet med planen for å redusere problematferd, lanserte Utdanningsdirektoratet Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (pdf).

Flere var involverte i dette arbeidet, blant andre Svein Nergaard fra Læringsmiljøsenteret som var veileder for kommunes prosjektgruppe. I gruppa satt i tillegg kommunaldirektøren, leder for PPT, to rektorer og en lærer.

– Det som skjedde i denne perioden vil jeg karakterisere som en kunnskapseksplosjon, forteller kommunalsjefen. Vi var mange som var interesserte, og vi leste oss opp på forskning. Skal vi jobbe effektivt med problematferd, må vi jobbe med læringsmiljøet i hele skoler. Vi så at noen av skolene alltid var overrepresenterte med problematferd, og tenkte at dette måtte henge sammen med systemet i større grad enn elevsammensetningen.

Ikke nok opptatt av elevens læring

I samme perioden kom John Hatties forskning som bekreftet sammenhenger mellom læringskvalitet og typer praksis.

– Vi opplevde, både i kommuneledelsen, i skoleledelsen og i klasseledelsen, at mye av det vi hadde gjort tidligere hadde holdt oss i randsonen. Vi hadde vært opptatt av alt som ligger rundt, og ikke vært nok opptatt av å utvikle kjerneaktiviteten i skolen. Den pedagogiske praksisen som fører til læring. De viktigste endringene i skolen har læreren som kilde, og læreren befinner seg i en kontekst.

Skoleeiers rolle

Som følge av «kunnskapseksplosjonen», ble personene i de ulike nivåene i Skedsmo kommunes skolestruktur, mer bevisste sine roller i å utvikle god praksis som motiverer  elevene. Skoleeier ble mindre opptatt av budsjett og regnskap og mer opptatt å være på lærerrommene, snakke om skoleforskning, om hva som gir læringseffekt og hva som ikke har effekt, om å bidra til å utvikle språk og kultur for læring og å etterspørre god praksis i skolene. Og, ikke minst å støtte rektorene.

– Det er gjennom ledelse at vi utløser det potensiale som ligger i lærergruppa, sier Dulsrud. Han var fra dag én tydelig på at den overordna planen for læringsmiljø, med verktøy for å kjenne igjen god praksis, ikke skulle havne i skrivebordsskuffene på rektorenes kontorer.

Rektors rolle

Alle rektorene i kommunen måtte utarbeide en implementeringsplan på egen skole. Kommunaldirektøren etterspurte konkrete handlinger: Hvordan vil du bruke denne planen for å utvikle læringsmiljøet på din skole? Hvordan skal elevene på din skole lære mer og bedre?

Alle rektorene leverte implementeringsplan, og skoleeier arrangerte seminar om hvordan de best mulig kunne håndtere endringsprosessen og den motstanden som ville komme.

Forskningsbasert kunnskap om hvilke forhold som fører til læring, førte til at diskusjonene blant rektorer og lærere om for lite ressurser og for få lærere ble tonet ned, samtidig som interessen for hva som skaper gode læringsituasjoner økte.

– For å utvikle profesjonalitet er det viktig å anerkjenne at det finnes en kunnskapsbase som ligger over min praksiserfaring. Denne erkjennelsen har gitt bedre diskusjoner og mer tyngde i debattene. Det blir ikke lenger like lett å skylde på andre når man ikke får det til, sier Dulsrud.

PP-tjenestens rolle

PPT, med sine dyktige rådgivere, hadde i flere år satt sin ære i å lage grundige og gode sakkyndige vurderinger, noe som hadde ført til lange ventelister i kommunen for elever med særskilte behov. Samtidig opplevde de, som PP-rådgivere mange andre steder, at de gode rapportene ikke førte til at elevene lærte mer. Lederen i PPT startet en snuoperasjon der hun klarte det kunststykket å gi systemarbeid større plass uten at det gikk på bekostning av kvaliteten i sakkyndighetsarbeidet.

De siste årene har PP-rådgiverne brukt tid i klassene, til å observere og veilede lærere i mye større grad enn tidligere. Noe som også har ført til at rektorene har blitt mer sensitive for relasjonskvaliteten mellom lærer og elev, på utvikling av regelhåndhevelse og felles verdier. Mer bruk av videoveiledning har skapt et klima der PPT kan veilede lærerne i god praksis.

I utgangspunktet var det det ambulerende teamet som veiledet i skolene. Nå opererer PP-tjenesten på tilsvarende måte.

Pedagogisk profesjonalitet

Et resultat av dette arbeidet er at lærerne har blitt mer opptatt av å utvikle sin profesjonalitet, sier Dulsrud, som er overrasket over at lærerne nå henvender seg til kommunen og ber om veiledning. Profesjonalitet må hvile på evnen til å kunne snakke om praksiserfaringer og relatere de til en kunnskapsbase. Skolene i Skedsmo har kommet ulikt, men likevel langt i å åpne for innsyn, sier skolesjefen.

Mindre mobbing

Den siste undersøkelsen på ungdomstrinnet viser at elevene i ungdomsskolene rapporterer om mindre mobbing enn landsgjennomsnittet, bedre trivsel og noe bedre faglige resultater. Dulsrud undrer seg over at resultatene er så ulike mellom klassene og skolene i kommunen, og lurer på hvor mye av elevenes læring kan tilskrives læringsmiljøet og hvor mye som handler om god undervisning. Han er usikker på forholdet, men ikke i tvil om at god undervisning og godt læringsmiljø forsterker hverandre.

Lærerens kunnskapsgrunnlag

Kommunalsjefen er opptatt av lærernes kunnskapsgrunnlag og i gruppa som har laget utviklingsplanen har de brukt mye tid på å beskrive hvor de har hentet kunnskapen fra. Det finnes ingen profesjon uten kunnskapsgrunnlag, sier Dulsrud og opplever at lærerne i større grad tar i bruk kunnskapsgrunnlaget. Det snakkes mer om læringsprosesser. Hvorfor ting skjer og hvorfor det ikke har effekt.

Endringsagenter i hver skole

I skolene har enkelte lærere fått rollen som endringsagenter, faglige spydspisser som har tillit i kollegiet og som arbeider for å bygge bro mellom teori og praksis. De har ansvar for faglige tema som for eksempel lese- og skriveopplæring. Det er mye som kan gjøres i skolens kultur, og kvaliteten måles i ytterste ledd, i møtet mellom lærer og elev, sier Dulsrud, som synes det er fantastisk hva en skole kan få til når det jobbes godt. Han forteller om en skole i kommunen hvor 50 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn, som nå ligger godt over landsgjennomsnittet i lesing og skriving. 

– Jeg vet ikke hvor mye resultatet skyldes arbeid med læringsmiljøet, men det jeg vet er at skolen har vært gode på å implementere planen og at de har brukt verktøyene for systematisk observasjon og veiledning.

Bruker kunnskap om hva som fører til læring

Skedsmo kommune har tatt konsekvensen av den kunnskapen vi har om læring, og satset mye på å utvikle skolenes læringsmiljø og lærerens profesjonalitet.

– For å utvikle læringsmiljøet handler det om å trykke hardt, presist og lenge, sier kommunalsjef Helge Dulsrud. 

UiS logo