MENY

Depressive symptomer hos innvandrerungdom

Forskning: Innvandrergutter i store byer er spesielt utsatt for depresjon. Det viser en sammenligning av depressive symptomer hos innvandrerungdom og norsk ungdom.

Gutt med hettegenser som ser ned Studien viser at nivået av depressive symptomer generelt er signifikant høyere hos innvandrerungdommene sammenlignet med de norske ungdommene.

Mental helse blant barn og ungdom generelt er et økende problem, som også nå har fått et økt oppmerksomhet i skolen. Samtidig stiger andelen elever med innvandrerbakgrunn i skolen.

Studien Depressive symptoms Among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Gender and Urbanization bygger på data fra en landsdekkende skolemiljøundersøkelse gjennomført ved 26 ungdomsskoler i Norge.

Totalt deltok 3431 elever mellom 13 og 15 år, og 216 av disse elevene oppgir at de kommer fra et annet land enn Norge. De syv største innvandrergruppene i utvalget er blant dagens åtte største på landsbasis.

Mer depressive symptomer hos innvandrerungdom

Studien viser at nivået av depressive symptomer generelt er signifikant høyere hos innvandrerungdommene sammenlignet med de norske ungdommene.

Når kjønn trekkes inn, og analysene blir gjort separat for gutter og jenter, er forskjellen mellom innvandrere og norske signifikant kun for guttene.

Generelt er depresjon i ungdomsalder, i tidligere studier, funnet å være mer utbredt hos jenter enn hos gutter, dette funnet støttes av denne studien. En interessant tendens, med hensyn på kjønnsforskjeller, dukker imidlertid opp i denne studien når vi trekker inn urbaniseringsgrad: Mens depressive symptomer hos jenter ikke ser ut til å påvirkes av hvor de bor, ser vi en nokså tydelig tendens for guttene som går i retning av at depressive symptomer øker med økende urbaniseringsgrad. Denne tendensen er sterkest for innvandrergutter.

Mer utbredt i byene

Selv om det er signifikant mer depressive symptomer i store byer sammenlignet med landsbygda både blant innvandrergutter og norske gutter, er forskjellen så stor for innvandrerguttene at de faktisk i byene kommer opp på samme nivå av depressive symptomer som de norske jentene. Et aspekt som diskuteres i artikkelen når det gjelder årsak, er om det nettverket av personer med samme opprinnelse som en selv, som storbyen muliggjør, har større beskyttelsesfaktor for jenter enn for gutter.

Selv om det oftest er innvandrerjenter som tilsynelatende trekker seg mest tilbake, og ofte oppfattes som de stille på skolen, indikerer funnene i denne studien at ansatte i skole, barnehage og SFO i større byer også bør være observante, med hensyn til depressive symptomer hos gutter. Det blir viktig at tiltaksplaner for forebygging og avhjelping av depressive symptomer, som nå arbeides frem til bruk i skolen, også tar hensyn til elevens innvandrerbakgrunn. Funnene i studien har også implikasjoner for ansatte i helse- og sosialtjeneste.

 

Tekst: Trude Havik

 

Referanse

Fandrem, H.; Sam, D. L. & Roland, E. (2009). Depressive symptoms Among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Gender and Urbanization. Social Indicators Reseach.

UiS logo